La oss feire kristenretten med frimodighet

I år er det tusenårsjubileum for kristenretten, vedtatt på Moster i 1024. Men mange føler man må liste seg vel forsiktig når man omtaler kristenretten. Det er forståelig, for da svarer mange med alt fra korstog-kortet, overgreps-kortet, helvetes-kortet... Ja, det er ikke måte på hvilke reaksjoner man står i fare for å få, om man skulle være så uheldig å si – som riktig er – at kristenretten har hatt stor, jeg vil si uunnværlig, innflytelse på samfunnsutviklingen. Såpass mange ting har røtter i kristen jord, at det å ikke oppgi kristenretten som kilde, blir nesten å regne som et plagiat (for å bruke et ord som står på dagsordenen).

Sparer vi på superlativene?

«Mostertinget» var et nasjonalt vendepunkt som endret kursen for landet vårt. Her samlet samfunnsledere seg og innførte kristentro som grunnlag for landets lover, samt et utgangspunkt for regler som bør følges for å leve et kristent liv; regler om alt fra dåp og begravelse, til kirkebygging og helligdager. Disse medførte også kritikkverdige tolkninger av lovene som fikk fryktelige konsekvenser. Slikt skjer når regler forvaltes av menneskehender. Men der det i vår tid oftest blir satt søkelys på negative følger av kristenretten, er dette året for å feire alt det gode kristendommen har betydd for landet, som den retningen Lagabøte satte for Landslova for 750 år siden.

Heldigvis lever vi nå i en tid hvor vi kan konfrontere alle skyggesidene. Men gjør det at vi ikke tør fremheve alt det positive kristendommen har gitt Norge, i frykt for at noen skal replisere: «tenk så mye fælt som har skjedd i kristendommens navn». Kanskje har man også tenkt den tanken selv, og derfor sparer man på superlativene.

Kristendommen har betydd så mye for så mange mennesker. Å stadig henvise til komposthaugen av negative hendelser, ja, det blir for smått

Men kristendommen har betydd så mye for så mange mennesker. Å stadig henvise til komposthaugen av negative hendelser, ja, det blir for smått. Kristendommen er ikke noe som har stått på sidelinjen av samfunnet, men noe som faktisk har åndet og virket gjennom enkeltmennesker, styresmakter, institusjoner og foreninger – ja, lista er lang. Nå er tiden kommet for å feire fødselen av alt dette gode som kom inn i landet vårt for tusen år siden.

Den kristne arven

Her i landet har vi en rik samling av arkeologiske gjenstander, bygninger, kloster og gårder, stavkirker, og kunstverk som bekrefter hvilken definerende plass kristendom har hatt i samfunnet. La oss være frimodige, feire kristenretten, anerkjenne offentlig og privat alt det gode kristendommen har gjort for oss og landet. Ja, la oss rett og slett feire bursdagen med en gjenoppdagelsesferd og utforske hva kristenretten betød og betyr for Norge. Som kirker bør vi nå smi mens jernet varmt.

Av og til trenger vi å sammenlikne oss med andre, for å verdsette hva vi har. Innføringen av kristenretten påvirket generasjon etter generasjon i Norge. Dette er tiden for å vise takknemlighet, både i i den private og offentlige sfære. Navnet Jesus blekner aldri og norske mann i hus og hytte har gode grunner til å takke Gud. La lovsangen lyde! La oss besøke kirkegårdene, la oss utforske våre forfedres tro, liv og engasjement. Sist, men ikke minst: La oss hjelpe våre kristne søsken fra andre land til å koble seg på den kristne arven.