Kan en kristen være sjef i eget liv?

Er det mulig å ha eierskap til livet og forme det slik man vil, og fremdeles være en kristen? Konservative kristne fremstiller ofte det å ville ta styring i eget liv som en motsetning til det å være kristen. Generalsekretær i Laget, Karl-Johan Kjøde kom for eksempel med denne uttalelsen i Dagen den 15.12.23, hvor han sa at: «Sannsynligvis er dette et av de største anstøtene mot det kristne verdensbilde, at man ønsker å være sjef i eget liv.» Harald Kjervåg, forkynner i Misjonssambandet, skriver i en andakt 30.12.23 på iTro «... når du tror på Ham så er ikke du lenger sjefen i livet ditt, for Han er din Herre. Han vet best for deg og ofret sitt liv for deg, for at du skal få eie evig liv!»

I forkynnelsen om lov og evangelium forstås frihet som overgivelse til Gud. Jesu offer og forsoning var avgjørende for å rense oss fra arvesynden, og vår verdi er basert på å være et forløst Guds barn. Men bidrar vi ikke til en infantilisering av mennesket når vi fratar det et eksistensielt ansvar for livet sitt?

Å bli mer lik Gud

Et bibelvers som ofte siteres av konservative kristne, er: «Han skal vokse, jeg skal avta» (Joh 3.30). Kristen trosutøvelse er å la vår individuelle identitet bli innlemmet i Kristus. Gud vil kanalisere sin styrke, visdom og kjærlighet gjennom oss, for han er kilden til alt godt. Men hvilken posisjon får da vår menneskelige erfaringsverden, våre tanker, følelser og meninger? Hvis vi ikke lærer å respektere vår egen integritet og egenart, blir det vanskelig å skape selvaktelse og skaper grobunn for skamfølelse.

Hva tenker kristen ungdom om personlig frihet? Gir forkynnelsen som møter kristenkonservativ ungdom grobunn for en positiv selvfølelse eller bidrar den til hjelpeløshet og selvforakt? For å undersøke dette, har jeg lest andakter skrevet av ungdom på nettstedet iTro.no, som drives av Misjonssambandet. Det tar for seg aktuelle temaer og spørsmål til trosliv, synd og etterfølgelse. Disse tekstene kan si noe om hvordan målgruppen forstår og tar til seg kristen forkynnelse om menneskets frihet til å forme eget liv. Det er et gjennomgående tema i mange av andaktene at frihet er å underlegge seg Guds vilje. En ungdom skriver: «Ekte frihet handler om å legge sin vilje under Guds vilje og gjøre seg avhengig av ham.»

Mitt budskap til kristen ungdom er at det er sunt å utfordre rammer, stille spørsmål og søke kunnskap

Idealet disse ungdommene har fått presentert, er at beslutningstaking er et spørsmål om å søke Guds vilje og se etter Guds plan for livet sitt. Som ung kan det være en stor lettelse å tenke at Gud har en ferdiglaget plan for dem. Samtidig gir det lite evne til livsmestring når de ikke tillater seg å kjenne etter hva de selv vil og føler, og kan ha det som et legitimt utgangspunkt for å ta personlige livsvalg.

Uverdig overfor Gud

Ungdommene beskriver en Gud som elsker dem ubetinget, uavhengig av prestasjoner. På tross av dette, er det likevel påfallende og tankevekkende hvor lav selvaktelse mange av dem har. De speiler sin egen menneskenatur mot Gud, og kommer naturligvis tapende ut av sammenligningen. Som en gutt skriver: «Eg er ein syndar og følar meg ofte uverdig framfor Gud. Eg tenkjer stygge tankar, seier ting eg burde unngått å seia og gjer ikkje alltid i tråd med Guds ord.»

Jeg mener at en relasjon som baserer seg på at en skal forsvinne og den andre dominere, ikke er en ekte kjærlighetsrelasjon

Det er et smalt utvalg av følelser som godtas i ungdommenes kristne trosunivers. Ved å vie seg til bønn, bibellesning og kristent fellesskap håper de å forandre sin menneskenatur og fylles av åndens frukter som glede, kjærlighet og ydmykhet. Når dette ikke skjer, kommer den dårlige samvittigheten. Årsaken til at de feiler må være at de ikke klarer å gi slipp på sitt ego. En ungdom skriver: «Egentlig tror jeg jeg trenger en transplantasjon. Et helt nytt hjerte, et hjerte som banker for det samme som Jesus sitt (...)Mindre av meg og mer av Jesus».

Menneskesynet som formidles er på kollisjonskurs med moderne psykologi, hvor menneskets mangefasetterte følelsesliv er en sunn måte å regulere seg selv på. Ungdommene befinner seg i et trangt rom med lite plass til personlig utfoldelse og vekst. Jeg mener at en relasjon som baserer seg på at en skal forsvinne og den andre dominere, ikke er en ekte kjærlighetsrelasjon.

Moralsk modning

Moralsk modning er å finne den rette balansen mellom egoisme og altruisme. Som moralske subjekter skal vi ikke bare ta hensyn til andres behov. Vi skal også modnes til autonomi, i den forstand at vi evner og tør å hevde våre egne behov og vår egen verdighet. Det er moralske legitime behov, med krav på andres respekt og anerkjennelse.

Mitt budskap til kristen ungdom er at det er sunt å utfordre rammer, stille spørsmål og søke kunnskap. Ved å prøve og feile og ikke bare la seg lede, er de bedre rustet når livskrisene rammer. Å finne sin indre styrke betyr ikke at man stiller spørsmålstegn ved rettferdiggjørelsen. Det er ved å bli trygge på egen dømmekraft og lytte til egne tanker og følelser at vi kan tre inn i de voksnes verden.