Verdidebatt

Tiden er inne for et tverrpolitisk fattigdomsforlik

FATTIGDOM: I Norge anno 2023 har fattige barnefamilier så lite å rutte med at de ikke har råd til nok mat, men i partienes alternative statsbudsjetter er det lite som tyder på at den virkeligheten har sunket inn.

Når vi skriver historiekapittelet om 2020-tallet må vi kunne slå oss på brystet å si at vi gjorde alt vi kunne for at barn ikke skulle vokse opp i fattigdom.

Ifølge SSB vokser i overkant av 110.000 barn opp i vedvarende fattigdom i Norge i dag. Samtidig ser vi en stor økning i antall sosialhjelpsmottakere, og barnehagefakturaer som betales med forbrukslån eller går til inkasso. Mer enn 600.000 nordmenn gruer seg til jul ifølge UNICEF Norges årlige juleundersøkelse, og køene utenfor matsentralene vokser. Det er en alvorlig situasjon, som helt betimelig har fått klistrelappen dyrtid og krisetid.

Monica Sydgård, Redd Barna

Barneløftet uteblir

Når vi i Redd Barna vurderer den politiske innsatsen, er det viktig å slå fast at det å gjøre mest, ikke betyr at man har gjort nok. Det etterlatte inntrykket etter regjeringens statsbudsjettforlik med SV, og alle partienes alternative budsjetter for 2024, er at det store og nødvendige løftet for barn som vokser opp i fattigdom uteblir. Hver for seg har partiene enkeltsaker som definitivt ville lettet børa fra slitne barnefamilier som strever for å klare seg økonomisk. Det hjelper lite dersom de ikke klarer å samle seg på tvers av partiskillelinjene for å sette fattigdomsbekjempende politikk ut i live i et omfang som monner.

Politikerne har nå fått oppskriften på å få barn ut av fattigdom. Hvorfor ikke følge den?

Regjeringens egen ekspertgruppe om barn i fattige familier, la i høst fram sin svært gode rapport som bygger på et solid kunnskapsgrunnlag: «En barndom for livet». Deres oppdrag var å anbefale endringer som kan forbedre barns levekår og livskvalitet, og motvirke at fattigdom går i arv. En av hovedanbefalingene til ekspertgruppen er å øke barnetrygden kraftig.

Ekspertgruppen mener det beste virkemiddelet for å skape mer økonomisk trygghet og forutsigbarhet for fattige barnefamilier er å øke barnetrygden. Det vil kunne få hele 70.000 barn ut av en oppvekst i fattigdom. Ekspertene kommer også med sterke anbefalinger om barnehage, bostøtte og lovende tiltak innen skole, fritid, helsestasjonene, familiekoordinatorer og områdesatsinger.

Behov for fattigdomsforlik

Politikerne har nå fått oppskriften på å få barn ut av fattigdom. Hvorfor ikke følge den? Framfor å fortsette parti-knivingen om mindre tiltak som ikke virkelig monner i kampen mot fattigdom, maner Redd Barna nå partiene til å komme sammen i et bredt fattigdomsforlik. Legg vekk ideologiske kjepphester. La målet være tiltak som virkelig bedrer barns levekår og bekjemper at fattigdom går i arv. De politiske partiene klarte å komme sammen under koronapandemien, under Ukraina-krigen, i barnehageforliket og pensjonsforliket. Det bør være mulig å finne sammen i kampen mot den økende fattigdommen også.

Det er ingen hemmelighet at et fattigdomsforlik vil koste. Men de totale samfunnskostnadene vil bli langt større over tid, dersom det ikke tas grep for å bekjempe familiefattigdommen i dag. En investering i barns oppvekst er en investering i framtiden. Det må våre folkevalgte ta på alvor. Alternativet er barndommer som kommer og går, mens forskjellene mellom barna som klarer seg bra, og de som faller utenfor fortsetter å vokse.

Vårt Land anbefaler

1

1

Mer fra: Verdidebatt