Dette skal man være på vakt for i karismatisk forkynnelse

Karismatisk kristendom begrenser seg ikke lenger til pinsebevegelsen og trosbevegelsene. Den brer seg nå også til tradisjonelle evangelisk-lutherske kirker, blant annet gjennom økumenisk samarbeid. Jeg har selv vokst opp i slike miljøer og vil ikke se nye generasjoner bli utsatt for en livsfornektende forkynnelse, som likestiller disippelskap med total overgivelse og lydighet til Guds misjonskall.

Særlig ungdommer er i en sårbar fase hvor de er på leting etter identitet, mening og tilhørighet. De er idealistiske, åpne og villige til å investere i noe de tror på. Jeg har derfor lagd en sjekkliste som jeg håper kan bidra til kritisk refleksjon over hvilke retoriske grep og gruppe-psykologiske mekanismer man bør være på vakt mot i karismatisk forkynnelse.

1. Forkynnelsen er opplevelses- og følelsesbasert

Karismatisk teologi legger vekt på et sterkt møte med Guds ånd og at de frelste skal ta del i Den hellige ånds gaver. Det resulterer i jakten på ytre bekreftelser i form av overnaturlige erfaringer av Guds nærvær.

Møtene preges av et vellykket sceneshow, og at et kult band spiller, mens tilhørerne synger suggererende lovsang med hendene i været. Dyktige og karismatiske forkynnere bruker humor, inderlighet og sterke personlige vitnesbyrd i sin forkynnelse. De kommer med direkte profetier og åpenbaringer fra Gud som omhandler mennesker i salen.

Dette styrker følelsen av Guds sterke kall til forsamlingen og gjør det vanskelig å være kritisk til budskapet.

2. Du møter et «himmelsk liv» som frelst

Karismatisk kristendom fremfører ofte et enkelt, ensidig budskap om hvor fantastisk det er å være frelst, at man opplever fred og stor glede. All motgang og kritikk man møter på, er på grunn av åndskamp: Det er onde krefter som motarbeider Gud og hans frelsesplan.

Karismatisk forkynnelse vektlegger ofte absolutter. Her er det alt eller ingenting. Man blir stilt overfor ekstreme valg og store krav

3. Gud har en spesiell plan for deg

Store løfter gis på vegne av Gud, og man spiller selv en viktig rolle. Ta for eksempel The Send. Da den kristne ungdomsfestivalen ble arrangert i Stavanger denne sommeren (film fra konferansen ligger ute i sin helhet på YouTube), fikk forsamlingen høre at det var en vekkelse på gang. Forkynnerne kom med profetiske utsagn som: «Generasjon Z er i ferd med å bli en av de mest evangeliserende, misjonerende generasjoner i menneskehetens historie!» En slik appell kan være virkningsfull fordi tilhørerne ønsker å innfri de store forventningene Gud har til dem.

Samtidig får man høre at det haster det med å nå frem med evangeliet hvis mennesker skal bli frelst. Tre milliarder unådde mennesker trenger å høre om Jesus! Misjonskallet er viktigst, og andre sider av menneskelivet må legges til side.

4. Krav til forsakelser, overgivelse og lydighet

Karismatisk forkynnelse vektlegger ofte absolutter. Her er det alt eller ingenting. Man blir stilt overfor ekstreme valg og store krav. Ekte disippelskap er å fornekte seg selv, si nei til dette livet, egne ønsker og tilbøyeligheter, lengsler og behov.

Som da en misjonær på The Send-konferansen i Stavanger ropte ut i salen:

• «Er du villig til å dø for Jesus?»
• «Er du villig til å gi opp alt?»
• «Er du villig til å legge ned livet ditt for noe mye større enn deg selv?»

Slike radikale krav skaper en åndelig perfeksjonisme som fort kan bli selvdestruktivt.

En slik type forkynnelse kan skape alvorlig gruppepress. Det må vi stanse

5. Synlig overgivelse til Gud

Det er vanlig at taleren kommer med appeller om at folk skal gå fram til scenen for å få forbønn. Ved å bruke virkemidler som knapphet og hastverk og fremsette korte ultimatum, får man tilhørerne til å handle resolutt.

Et eksempel på dette er appen som ble lansert på The Send. Under festivalen ble ungdommene til stadighet oppfordret til å bruke appen for å gi tilbakemelding på å om de ville bli frelst og/eller misjonærer.

Å oppfordre til tjeneste via noen få tastetrykk er en enkel måte å få tilhørerne til å handle på, og det gjorde kanskje at arrangøren i etterkant kunne vise til store tall på frelste ungdommer. Slike suksesser kan oppmuntre moralen til misjonsfolket.

6. Forkynnelse som er dramatisk

Følelsesladde historier kan motivere tilhørerne til handling. På The Send-konferansen i Stavanger ble det brukt en Titanic-analogi for å vise den store nøden til de unådde. Tre skip var i nærheten av Titanic da skipet sank og kunne reddet dem som holdt på å drukne i isvannet, men bare ett av skipene valgte å komme til unnsetning.

Taleren spurte deretter salen: «Hvilket skip er du? Er vi så opptatt av mørkets gjerninger og til å karre til oss selv, at vi ikke tør å hjelpe og heller vil la dem drukne?» Ungdommene fikk da ta et «valg»; Ville de se dem drukne eller ville de reise seg og komme fram til forbønn for å bli langtidsmisjonærer? En slik type forkynnelse kan skape alvorlig gruppepress. Det må vi stanse.

En utbrent disippel

For oss utbrente disipler som brukte mye av vår ungdomstid på å skulle frelse andre mennesker 24/7, er det ubehagelig å være vitne til hvordan karismatisk kristendom fremdeles bruker denne type problematiske, retoriske grep i sin forkynnelse. Ved å synliggjøre hva slags virkemidler som tas i bruk, håper jeg å styrke ungdommenes vurderingsevner og gi legitimitet til kritisk tenkning innen kristne karismatiske miljøer.