Verdidebatt

Hvor mange McDonalds-burgere drikker du i året?

ALKOHOL: Svaret er 242. I hvert fall hvis du har det samme drikkemønsteret som gjennomsnittsnordmannen , og vi måler kaloriinnholdet i alkoholen om til hamburgere.

Det høye tallet til tross: Det stilles ingen krav til alkoholprodusentene om å oppgi kaloriinnholdet i produktene de selger.

242 hamburgere. 468 PinUp-ispinner. 248 halvlitere Coca Cola. Hvor mange er klar over at alkoholen vi inntar i løpet av et år tilsvarer mer enn 52.000 kalorier, eller 82.000 kalorier dersom du utelukkende drikker øl?

At bare åtte prosent av oss kjenner til sammenhengen mellom alkohol og brystkreft, dette til tross for at alkohol var årsaken til nær 40.000 brystkrefttilfeller i Europa i 2020, sier noe om at det er et stort informasjonsbehov der ute.

Inger Lise Hansen, Generalsekretær i Actis.

Alkohol må merkes

Så hvor mye alkohol kan man drikke uten at det får konsekvenser for helsa? Det finnes ingen trygg nedre grense, er det enkle svaret.

Mytene om at alkohol skal ha positive helseeffekter har de siste årene blitt grundig avkreftet. Det er derfor Helsedirektoratets nye referanseverdier for kosthold, rettet mot matvareindustrien og helseinstitusjoner, sier at alkohol ikke er et essensielt næringsstoff. Selvfølgelig kan du fortsatt ta deg en øl eller et glass vin, men grunnen bør ikke være at det har en helsegevinst. Det er også det som presiseres i de nye nordiske kostholdsrådene.

De fleste av oss klarer tross alt å begrense inntaket av burgere og PinUp-is hvis det gagner helsa. Jeg tror det samme gjelder alkohol

For å nå ut med denne informasjonen, må øl, vin og andre alkoholholdige drikker merkes med kaloriinnhold, næringsinnhold, allergener og helseadvarsler. For allergikere og diabetikere for eksempel, kan det være livsviktig å få vite nøyaktig hva som er i flasken. Derfor må det stilles krav om at alkoholprodusentene informerer oss om hva det koster helsen vår å drikke produktene de tilbyr.

Alkoholpolitikken fungerer

Norsk alkoholpolitikk er en suksess i internasjonal sammenheng, og nordmenn drikker lite i forhold til det de gjør i andre europeiske land. Dette kan vi takke Vinmonopolet, reklameforbudet og alkoholavgiftene for. Alkohol kan være hygge, men har også sine skyggesider. Det er derfor vi har disse ordningene.

Gjennom å merke alkoholholdige drikker, vil befolkningen få innsikt i kunnskapen som ligger til grunn for målet om å redusere alkoholkonsumet. Flertallet vil neppe kutte ut alkoholen på grunn at råd eller merkelapper, men de vil kanskje droppe det siste glasset dersom de vet hva det betyr for helsen deres.

De fleste av oss klarer tross alt å begrense inntaket av burgere og PinUp-is hvis det gagner helsa. Jeg tror det samme gjelder alkohol.

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Verdidebatt