Olaug Bollestad: Sorg skal ikke behandles. Den skal sørges.

Hvert år dør rundt 300 barn under fire år i Norge. Bak disse tallene er det familier som står i ulike livssituasjoner og en krevende hverdag. Til felles har de at de har opplevd det verste foreldre kan oppleve. Mange foreldre som mister et barn i dag har behov for tid til å bearbeide tapet. Sorg er individuelt og kan gå i bølger. For kan det være naturlig å gå raskt tilbake i jobb, mens andre vil trenge mer tid.

I Norge finnes ikke sorg i praksis. Sorg er ikke en sykmeldingsgrunn i seg selv, og gir ikke rett til sykepenger. Man må derfor sykmeldes for å sørge om man har mistet et barn. Fastlegene benytter derfor psykiatrisk diagnostikk for å beskrive sorgreaksjoner.

Å få en slik diagnose fra legen oppleves for mange som en ekstra belastning som ikke stemmer med virkeligheten.

Unødvendig belastning

Fastlegen har ikke andre virkemidler enn å sykemelde og da er det psykiske diagnoser som er mest nærliggende. Men en mor eller far i dyp sorg er ikke «deprimert», har ikke «tilpasningsvansker» og er ikke «situasjonsbestemt psykisk syk». Å få en slik diagnose fra legen oppleves for mange som en ekstra belastning som ikke stemmer med virkeligheten.

Danmark har innført sorgpermisjon og med opptil 26 uker med sorgpermisjon etter dødsfallet, som gir rett til full lønn. Dette gjelder både mor og far/medmor hvis et barn dør mellom uke 22 i svangerskapet og 18 år. Også i Sverige og Finland er det ordninger for foreldre som har mistet et barn som sikrer en periode med lønn slik at de kan bearbeide sin sorg. Det er på høy tid med en slik ordning også her i Norge.

Å sykemeldes med en feilaktig diagnose er ikke bare en unødvendig belastning, men kan også få utilsiktede konsekvenser. Den psykiske diagnosen hindrer i noen tilfeller foreldre i å tegne forsikring. Noen forteller også om at de ikke får muligheten til å adoptere, da en psykisk diagnose kan være uforenlig med adopsjon.

Sorgens smerte synliggjort

Når denne gruppen allerede i dag sykemeldes, og de fleste over lengre tid, vil ikke en ordning med sorgpermisjon medføre store økte økonomiske kostnader for samfunnet. Derimot vil en slik sorgpermisjon forankret i Folketrygden sikre sørgende rett til «sykepenger» på riktig grunnlag.

Dersom en innfører en sorgpermisjon, blir sorgens smerte og de fysiske og psykiske reaksjoner mer synliggjort, og det anerkjenner hvordan sorgreaksjoner gjør deg midlertidig arbeidsudyktig. I tillegg vil en slik ordning sikre at årsaken til fraværet blir tydeligere og helsestatistikken mer presis. Det er problematisk for de som er diagnostisert feil, eksempelvis som «psykisk ustabile» eller «lettere deprimert», dersom de får feil behandling av fastlegene på grunn av en «vikarierende diagnose». En sorgpermisjon vil sikre en mer sorgspesifikk behandling, og i anerkjennelsen av sorgens plass i samfunnet ligger det mye kraft og styrke.

En mor sa på et webinar om sorg og arbeidsliv at hun glemte til og med å hvordan man blandet saft til storesøster.

I følge samtaler Landsforeningen for uventet barnedød (LUB) har hatt med pårørende, er det i dag varierende og uklart hva slags hjelp man får. Noen får fantastisk hjelp, blant annet gjennom LUB, mens andre må lete frem selv og ta initiativ. En del etterlatte foreldre som sier det er ubehagelig å måtte «argumentere» overfor fastlegen sin at de på den sjette måneden ikke klarer å jobbe helt eller delvis.

Sorgen tynger og vi kan ikke fortsette med et system med hull i, tvert imot må vi ta grep for å gir rett oppfølging og rom for å sørge. Dersom du for eksempel jobber med barn og akkurat har mistet femåringen din selv kan det være veldig vanskelig å yte omsorg når du selv er knust av sorg. En mor sa på et webinar om sorg og arbeidsliv at hun glemte til og med å hvordan man blandet saft til storesøster.

La sorgen få rom

KrF ønsker å gi sorgen plass i samfunnet, og gjennom det bidra til at sørgende forhåpentligvis lettere kan klare å skape en ny og god hverdag uten den de har mistet. Kanskje kommer styrken til å møte dagene og motivasjonen til å gradvis vende tilbake til jobb igjen? KrFs mål er et riktigere grunnlag for fraværet og de skal slippe å bruke krefter på å manøvrere i det nåværende systemet med «varierende diagnoser», og slippe å argumentere for sykemelding dersom de har behov for mer tid.

Ta sørgende på alvor

Vi var mange som i 2021 ble rørt av å lese om Sigrid Bonde Tusviks sorg i Dagsavisen hvor hun også tok til orde for å innføre sorgpermisjon. Regjeringen har somlet lenge med å ta tak i dette problemet. Samtidig har de disse siste to årene utvist liten forståelse for foreldre som opplever sitt verste mareritt når de i fjor foreslo å kutte støtten til Landsforeningen for uventet barnedød, hvor de først snudde etter press fra foreldre som har mistet barna sine og SV tok grep i forhandlingene.

På grunn av denne manglende anerkjennelsen av sorg fra regjeringens side har KrF tatt grep og fremmet denne uken forslag om sorgpermisjon i Stortinget. Jeg håper samtlige partier på Stortinget vil ta sørgende på alvor og stille seg bak dette forslaget.