Verdidebatt

Kutt til kirken er kutt i omsorg og beredskap

BUDSJETT: Både Høyre, Venstre og FrP vil kutte i tilskuddet til Den norske kirke. Det vil ramme tilbudet i mange lokalsamfunn og redusere beredskapen i samfunnet.

Til Aftenposten forteller Høyretoppene Henrik Asheim og Tina Bru at de vil prioritere barnefamiliene med dårligst råd i sitt alternative statsbudsjett. Bru sier helt riktig at «Det er jo et veldig press i julen på at du skal ha det koselig, du skal gi gaver og spise god mat. Når økonomien da ikke strekker til, er det sårt og vondt».

Mange møter denne julen med bekymring og strev. Derfor er det merkelig at Høyre vil kutte i bevilgningen til Den norske kirke med 174 millioner kroner.

Kristin Gunleiksrud Raaum.

Landsdekkende omsorgsarbeid

Et massivt kutt til kirken vil gripe hardt inn i den landsdekkende folkekirken. Det vil føre til kutt i tilbudet til barnefamilier og utsatte grupper – stikk i strid med hva partiet selv sier de ønsker å prioritere.

Den norske kirke har et utstrakt sosialt arbeid gjennom diakonien og tilbudet til barn og unge. Vi har sorggrupper, språkkafeer, samtaletilbud, middagssamlinger, kor og andre aktiviteter som er gratis eller med en svært lav og ofte frivillig egenbetaling. 75.000 frivillige er med på laget sammen med dyktige ansatte og gjør det hele mulig.

Venstres foreslåtte kutt på 192 mill. kr. og FrPs kutt på 256 mill. kr. vil gjøre vondt verre.

Kuttforslagene vil ramme en beredskap vi ikke har råd til å bygge ned i den urolige tiden vi står midt oppe i

Kutt i beredskapen

Tilskuddet til Den norske kirke sikrer en landsdekkende prestetjeneste. Prester over hele landet holder begravelser, gjennomfører sorgsamtaler og er en del av den lokale kriseresponsen.

Derfor er det merkelig at Høyre profilerer sitt alternative budsjett med overskriften «Høyre tar ansvar for en bedre fremtid» og sier de vil bidra til mer trygghet og bedre beredskap.

En fersk undersøkelse viser at tre av fire av våre 3,5 millioner medlemmer mener kirken er en viktig møteplass ved kriser og ulykker. Denne beredskapen har kirken, og vi åpner dørene når katastrofene inntreffer. Der gir vi både lys og varme, og ikke minst psykososial støtte gjennom sjokket. Denne beredskapen finnes nettopp fordi Stortinget – deriblant Høyre – har satset på en landsdekkende og grunnlovsfestet folkekirke som er der folk bor gjennom glede og sorg, krise og fest. Og vi fyller det med mer enn varme hender, men også med et budskap som bærer og kan gi håp når alt er på det mørkeste.

Kuttforslagene vil ramme en beredskap vi ikke har råd til å bygge ned i den urolige tiden vi står midt oppe i.

Må spare penger

Som alle deler av samfunnet, må også Den norske kirke lete etter innsparinger. At Stortinget ønsker en aktivt understøttende tros- og livssynspolitikk, er en styrke for Norge. At fellesskapet tar ansvar for å finansiere tros- og livssynssamfunnene er rett og slett genialt. Det sikrer en grunnlovsfestet landsdekkende folkekirke, og likebehandling med andre tros- og livssynssamfunn.

Som mottaker av midler fra fellesskapet må Den norske kirke være bevisst hvordan pengene blir brukt. Da kirken ble skilt ut av statsforvaltningen i 2017, gjennomførte vi et innsparingsprogram som frigjorde 20 millioner kroner fra økonomi og administrasjon til diakoni. Som kirkeledere, må vi fortsette å lete etter måter å både organisere oss og utvikle kirken videre, slik at hver krone brukes best mulig.

Et overraskende kutt i hundremillionersklassen fremstår lite gjennomtenkt, og vitner om manglende kunnskap om hva kirken bidrar med i lokalsamfunn over hele landet.

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Verdidebatt