Gi belarusere et «Nansen-pass»

I vår arrangerte Henie Onstad kunstsenter en stor utstilling med verker av Marc Chagall, den mest kjente kunstnerne innen europeisk modernisme. Han er kjent for sin unike stil og har blant annet utsmykket taket i Garnier-operaen i Paris.

Det ikke alle vet, er at Marc Chagall var en flyktning fra Belarus og innehaver av Nansen-passet, som ble innført for å hjelpe flyktninger etter første verdenskrig. Når FN i dag utsteder reisedokumenter til statsløse flyktninger, er det med Nansen-passet som modell.

I dag, 100 år senere, trenger mange av Chagalls landsmenn igjen et Nansen-pass. I starten av september trådte Aleksander Lukasjenkos nye dekret i kraft, som forbyr alle belarusiske ambassader å utstede pass og andre reisedokumenter til belarusere i utlandet. Med dette tvinges de enten til å returnere til Belarus og dermed risikere sin sikkerhet og frihet, eller å miste retten til fri bevegelse.

Hundretusenvis av politiske flyktninger

Situasjonen i Belarus har bare blitt verre siden 2020, da belarusere forsøkte å forsvare sin rett til frie og rettferdige valg gjennom fredelige protester. Uendelig undertrykkelse av demonstranter og medlemmer av opposisjonen har ført til minst 1470 politiske fanger og hundretusenvis av politiske flyktninger. Litauen og Polen mottok de fleste av dem. Dette er også landene som har åpnet for å utstede dokumenter for belarusere som er ofre for undertrykkelse. I Polen kunne for eksempel belarusere få utstedt et reisedokument hvis deres nasjonale pass utløp, selv før det overnevnte dekretet trådte i kraft. Dette er et midlertidig dokument som erstatter et pass og som gir adgang til å reise i Europa.

Gjennom vår kontakt med belarusere som ble tvunget til å migrere etter hendelsene i 2020, har vi forstått hvor viktige slike tiltak er for dem. Etter flere års ørkenvandring og uendelig papirarbeid med legalisering i nye land, har mange rett og slett ikke ressurser til igjen å møte byråkrati og å kjempe for rettigheter. Derfor er slik støtte fra vertsstaten som Polen har vist, et viktig tiltak som gir belaruserne krefter til å bruke ressursene sine på å studere, jobbe og integreres i det nye samfunnet.

Norge vil ikke gi tilsvarende hjelp

Dessverre kan det se ut til at Norge ikke er klar for å gi tilsvarende hjelp. Etter nyheten om Lukasjenkos nye dekret, ba Den norske Helsingforskomité Justisdepartementet om å redegjøre for hvilke tiltak de kunne tilby belarusere som lovlig oppholder seg i Norge dersom deres belarusiske pass er i ferd med å utløpe.

Vi får håpe at norske myndigheter vet at i Belarus kan man havne i fengsel for å like en post på Facebook.

Svaret lot ikke vente på seg og var som følger: «Personer som er gitt beskyttelse i Norge har rett til norske reisedokumenter (…). For andre borgere av Belarus er utgangspunktet at de, i likhet med alle andre utlendinger i Norge, må bruke hjemlandets pass. Utlendingspass (et alternativ til det nevnte Nansen-passet) kan likevel innvilges dersom utlendingen ikke kan få hjemlandets pass. Hvorvidt utlendingen kan få slikt pass vurderes av UDI i den enkelte sak. At vilkårene for å få hjemlandets pass er strenge eller kompliserte, f.eks. at man må reise til hjemlandet eller til et tredjeland for å søke, er i seg selv ikke tilstrekkelig for å gi norsk utlendingspass.»

En slik tilnærming forutsetter at belarusere i Norge må fremvise konkrete bevis på forfølgelse, noe som for mange vil være umulig. I mange tilfeller er det ingen måte å vite om en person vil bli arrestert før de prøver å krysse grensen. Vi får håpe at norske myndigheter vet at i Belarus kan man havne i fengsel for å like en post på Facebook. Eller kanskje for de 200 kronene du overførte for å støtte familiene til politiske fanger. For ikke å snakke om hvis noen finner et bilde av deg fra 2020-protestene.

Har justisministeren forstått?

Med referanse til Helsingforskomiteens brev stilte Rasmus Hansson (MDG) spørsmål til justisministeren om dette i Stortingets spørretime, og fikk et lignende svar. Setningen «Det er en rekke land som ikke har ambassade i Norge og hvor det må foretas reisevirksomhet for å fornye passet» kan tyde på at justisministeren ikke har forstått problemstillingen fullt ut.

Det er flere land i Europa som prøver å finne en løsning for denne utfordringen, og norske myndigheter bør være med på denne diskusjonen for å sikre at ingen av belarusere blir passløse i Norge.