Hvis Norge vil bekjempe kapitalflukt, har vi muligheten nå

Hvert år forsvinner nesten 500 milliarder dollar ut av verdensøkonomien på grunn av kapitalflukt. Summene som forsvinner ut fra de fattigste landene er større enn all bistand de mottar fra vestlige land. I en tid der menneskelig utvikling reverseres er det uholdbart at selskaper og enkeltpersoner gjemmer unna penger som skulle vært brukt til å finansiere utdanning, helsetjenester og infrastruktur.

Regjeringen har trukket frem kampen mot kapitalflukt som et hovedelement i kampen for å bekjempe ulikhet globalt. I flere år har Norge hatt en lederrolle internasjonalt, og vært konstruktive aktører når temaet diskuteres i FN. Derfor er det med bekymring og undring vi ser at Norge er fraværende når forslaget om en konvensjon for globalt skattesamarbeid nå diskuteres i FN.

Banebrytende vedtak

Forslaget som nå diskuteres er lagt frem av de afrikanske landene, som har sett seg lei av å vente på prosesser i OECD som hverken inkluderer de fattigste landene eller har klart å tette hullene i det globale skattesystemet. Etter et banebrytende vedtak i fjor, hvor det ble enighet om å diskutere skattesamarbeid i FN, har de afrikanske landene i år lagt frem en resolusjon som presenterer konkrete steg for å komme frem til en bindende konvensjon.

Forslaget innebærer fremdrift samtidig som man skal sikre en grundig prosess, men responsen fra OECD-land har vært lunken. USA, EU og flere andre virker å ønske å trenere prosessen gjennom nye runder med rapporter uten forpliktelser. Og midt i dette står Norge, som har uttalt at man ønsker å være en brobygger for skattesamarbeid. Likevel har ikke Norge gitt støtte til en skattekonvensjon i FN i noen av sine offentlige innlegg under årets generalforsamling, til tross for at en skattekonvensjon er i tråd med ambisjonene i Hurdalsplattformen.

Hvis regjeringen mener alvor med sine løfter om å bekjempe kapitalflukt, så er tidspunktet for handling nå

Gir fra seg ledertrøyen

Verden har ikke råd til at nye milliarder forsvinner inn i skatteparadiser fremfor å finansiere skoler, sykehus og velferdsordninger for millioner av mennesker. En bærekraftig utvikling kan kun sikres gjennom at land selv skaffer seg inntektene til å finansiere grunnleggende tjenester for sine innbyggere.

Hvis regjeringen mener alvor med sine løfter om å bekjempe kapitalflukt, så er tidspunktet for handling nå. Å ikke støtte arbeidet for en skattekonvensjon vil være å gi fra seg ledertrøyen i det internasjonale skattearbeidet. Det kan ikke Norge være bekjent av, og det er slett ikke det verden trenger fra Norge nå.