Vi som skriver under på dette innlegget, har alle sendt varsler om kritikkverdige forhold i relasjon til Misjonssambandet. Sakene har vært knyttet til ulike nivå i organisasjonen, men alle har vært innenfor de siste 13 årene. Varslingene er ikke klager på vedtak, slik ledelsen ofte har framstilt det. De er først og fremst varslinger om lederes manglende evne til å snakke sant, være oppriktig, vise medfølelse og empati.
Problemene er ikke løst
Etter tre år med stor uro om håndteringen av varsler i organisasjonen, har vi fortsatt ikke opplevd at våre varsler er tatt på alvor. Varslene har verken blitt behandlet på en troverdig måte, eller ført til en erkjennelse og oppgjør med de påvarslede forhold. Selv om tidligere generalsekretær har sluttet og personalleder er i permisjon, mener vi at problemene i organisasjonen ikke er løst.
Ingen vilje til erkjennelse
Tarjei Leer-Salvesen skriver i boken De Modige – Historier om varslinger at de dypeste endringene etter en varslingsprosess ikke består «i om noen får sparken eller ikke. Det viktigste spørsmålet er hva arbeidsplassen har lært, og om rutiner og arbeidskultur er endret etter de feilene som er blitt påpekt». Når det ikke ser ut til å være vilje til erkjennelse og oppgjør, frykter vi at organisasjonen har lært lite og kulturen er lite endret.
Gitt opp dialog
Vi minner om at Misjonssambandets kontrollkomite i sin rapport skrev til generalforsamlingen i 2022: «Komiteen har i tråd med §6 i instruksen for komiteens arbeid understreket overfor hovedstyret dets ansvar for å ta grep om situasjonen og sørge for en ledelse som er bedre i stand til å håndtere konfliktene og uroen i organisasjonen.» Vår erfaring er at dette ikke har skjedd. Med bakgrunn i den store uroen det har vært om dette, kjenner vi derfor på en forpliktelse til å formidle til offentligheten at vi har gitt opp videre dialog med Misjonssambandets ledelse.
Samtidig vil vi advare andre mot å bruke tid og krefter på å varsle om kritikkverdige forhold i organisasjonen. Vår erfaring med represalier og negative reaksjoner gjør at vi velger å ikke stå fram med fullt navn.
Vårt Land kjenner identitetene til de 24 varslerne.
I den første utgaven av debattinnlegget var det anonyme 20 varslere som signerte. Tallet ble justert til 24 stykker etter at 4 nye ønsket å tilslutte seg oppropet. Endringen ble gjort torsdag 16. nov kl 08.40. Redaksjonen.