Verdidebatt

Hvem skal komme armenerne til hjelp?

HISTORIE: Håpet om selvstendighet for befolkningen i Nagorno Karabakh har blitt knust om og om og om igjen.

I nyhetene fra Nagorno Karabakh brukes begrepene «utbryterregion» og «separatister». Det tenker jeg er en grov fordreining av virkeligheten. Jeg vil i det følgende peke på noen viktige momenter fra Armenias historie.

Armenia er verdens eldste kristne nasjon. Allerede i år 301 ble kristendommen gjort til nasjonalreligion, og det har alltid preget det armenske folk. Rundt Armenia har det vært ulike stormakter som etter tur både har okkupert landet, og seg imellom foretatt delinger av landet, slik at dagens Armenia kun utgjør ti prosent av det som det en gang var. Okkupasjonene har også ført til stor utvandring, så den armenske befolkning utenfor landet er større enn den som bor i republikken Armenia.

Gustav Danielsen

Utsatt for folkemord

I 1915 ble armenerne utsatt for et folkemord. For tyrkerne, som overtok restene av det osmanske riket, var de kristne et fremmedelement, og mange hevder det ble laget en plan for å kvitte seg med de 2,5 millioner armenerne som bodde innenfor det nye Tyrkias grenser.

Første trinn var å ta de intellektuelle. Flere hundre ble drept. Det videre forløp er mer enn grusomt. Kvinner, barn og gamle ble tvunget ut på en lang vandring i en ørken. Armenerne anslår at opptil 1,5 mill. døde og de fleste andre flyktet fra Tyrkia.

Tyrkia har aldri innrømmet at dette var folkemord, og det er omstridt internasjonalt. Norge har aldri anerkjent det, men det har bl.a. Sverige. Tyskland og Frankrike. Framgangsmåten mot armenerne skal ha inspirert Hitler i hans folkemord på jødene.

Sovjet knuste håpet

Etter den russiske revolusjon i 1917 prøvde de tre landene i Kaukasusområdet – Aserbadsjan, Georgia og Armenia å etablere seg om selvstendige stater. Nagorno Karabakh var opptatt av å være knyttet til Armenia, da stordelen av befolkningen var armensk og dermed kristne, mens Aserbadsjan hovedsakelig er muslimsk. Russerne kom imidlertid tilbake som Sovjetunionen og knuste forhåpningene om selvstendighet. For Nagorno Karabakh ble resultatet en status som en autonom del av staten Aserbadsjan i Sovjetunionen.

Rundt 1990 fikk vi samme prosess en gang til, men denne gangen lyktes de tre landene, og de er fortsatt selvstendige stater. Nagorno Karabakh prøvde på nytt å frigjøre seg fra Aserbajdsjan og knytte seg til Armenia. Etter en periode med krig, ble det våpenhvile i 1994. Nagorno Karabakh (Artsakh) etablerte seg som en egen republikk i nær allianse med republikken Armenia.

Da Aserbadsjan gikk til krig nå, var det lett å nedkjempe armenerne i Nagorno Karabakh

Men ingen fredsavtale kom i stand. Krigen har derfor blusset opp igjen flere ganger. På grunn av dette har grensen mellom Armenia og Aserbadsjan vært stengt siden 1994, og det har heller ikke vært noen diplomatiske forbindelser mellom Aserbadsjan og Armenia. Det har imidlertid vært en korridor for transport av folk og varer mellom Armenia og Nagorno Karabakh. Denne ble stengt i desember 2022, og dette bidro til en isolasjon og manglende tilførsel av nødvendige varer. Da Aserbadsjan gikk til krig nå, var det lett å nedkjempe armenerne i Nagorno Karabakh.

En frihetskamp

Resultatet ser vi nå. Omtrent alle armenerne flykter fra Nagorno Karabakh. Det nasjonale traumet som folkemordet utgjør, bidrar til fullstendig mangel på tillit til det muslimske Aserbadsjan, som har nære forbindelser til Tyrkia – og dermed Erdogan.

Folkemordet i 1915 ble utført i ly av første verdenskrig. Verdens oppmerksomhet var rettet mot krigen i Europa, og ingen kom armenerne til unnsetning. I dag er alt fokus på Ukraina, så heller ikke nå ser det ut til at noen kommer armenerne til hjelp. De kristne armenerne i Nagorno Karabakh ønsket i 1990-årene noe svært forståelig: Å komme seg fri fra aserbadjansk styre. Denne friheten har de kjempet for, og den har armenerne i republikken Armenia selvsagt støttet dem i. For de kjenner på de samme truslene.

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Verdidebatt