Prost Christofer Solbakken stiller 26.9 spørsmålet om bønn fremsagt til en annen Gud enn den kristne egentlig truer kirkerommets integritet? Jeg mener helt klart at det gjør det, og jeg håper heller ikke Solbakken representerer en fremvoksende tankegang i den norske kirke.
Kirkens lokaler kan, som han påpeker, brukes til mange ulike aktiviteter. Men her mener jeg det er vesentlig å skille på hva som eventuelt skjer av borettslagsmøter og tombola i en kirkekjeller eller tilstøtende menighetssal, og hva som skjer som en mer eller mindre religiøs seremoni i selve kirkerommet.
Kirkerommets egenart
Man kan saktens diskutere og være uenige om hvordan man definerer selve kirkerommets hellighet i en luthersk forståelse, men de fleste kristne vil nærme seg dette rommet med stor ærbødighet og respekt. Både utfra ens egen opplevelse av rommet, men også i ærbødighet for utallige generasjoners levde kristenliv og bedte bønner. Hellighet kan defineres som «det som er på siden av det vanlige». Selv om noen vil hevde at det ikke hviler noe mer åndelig over kirkerommet enn andre rom, så er det avgjørende for de fleste at dette rommet er avholdt for Gud. For Kristus. Og at dette får lov til å stå «på siden» av alt annet.
Paradoksalt nok er jeg ikke mest bekymret for den indre krets av kristne her. De er trygge i sin tilknytning til kirken. Jeg er mer bekymret for hva vi gir til nye generasjoner av mennesker som befinner seg mer i kirkens randsone, og som deltar i en livsynsåpen seremoni eller i en bønn til «en annen gud». De vil sitte igjen med en opplevelse av at kirkerommet er et relativistisk rom der det ene er like mye verdt som noe annet.
Det er saktens nok av krefter som vil svekke kirken fremover, men den bør i alle fall ikke komme fra kirken selv
Må ikke svekke kirken
Den kristne tro er ikke en antropologisk syssel der vi vekter ulike verdier og innhold vilkårlig utfra hvor pluralistisk samfunnet omkring oss er. Den kristne tro er en levende tro, av åndskrefter som direkte griper inn i vårt liv og vår hverdag. Og det er saktens nok av krefter som vil svekke kirken fremover. Men denne svekkelsen bør i alle fall ikke komme fra kirken selv.
At vi lever i en pluralistisk tid stiller store krav til oss når det gjelder å stå opp for vår kristne tro. Og vi har et ansvar for å holde fast i et evangelium som er nokså tydelig på hvilken tro som fører til frelse og hva som fører på avveie. Den kristne kirke må få lov til å forbli hellig og avholdt for Kristus.
[ Biskopene vil ikke endre trosbekjennelsen til «vi tror» ]