Norge har bidratt til inkludering

Første skoledag er en viktig dag både for barn og foreldre. Når ferien går mot slutten er det mange barn som nesten ikke kan vente til skolen begynner. Foreldre flest ser også fram til at barna skal begynne på skolen. Jeg har selv jobbet på en norsk skole og sett den gleden som foreldre og barn deler før skolestart. Barna er mentalt klare. Ransler, bøker og klær er på plass. Når det er slik, er det lett å glede seg.

Men på Madagaskar er mange foreldre bekymret før første skoledag. I tillegg til at de tenker på om barna skal klare seg godt på skolen, har de også økonomiske bekymringer.

Fattigdom og skolegang

Madagaskar er et av verdens fattigste land. Det er mange grunner til det, men det som i alle fall er sikkert, er at utdanning er helt avgjørende for veien ut av fattigdom.

Den fattigdommen vi opplever i landet vårt er et hinder for barn som skal begynne på skolen. Alle barn har rett til å gå på skole og skolegangen skal være gratis, Men hva er gratis? Faktum er at foreldrene må dekke en god del av utgiftene til skolebøker, skrivebøker, blyanter og penner. Dessuten er det en registreringsavgift som alle foreldrene må betale. Totalbeløpet er på 250.000 ariary, noe som tilsvarer rundt 600 kroner. For norske foreldre er dette småpenger, men for arbeidsløse og fattige mødre og fedre på Madagaskar er dette en stor sum. Mange har også store barneflokker. Hvordan skal vi klare å betale disse pengene? Hvem av barna våre skal vi sende på skolen, spør foreldre seg.

Konsekvensen av dette er at foreldrene blir tvunget til å velge vekk skolen for noen av barna. I stedet for å gå på skolen, ender disse barna på gata, der de går rundt og tigger for å skaffe seg nok mat til å overleve. Som lærer går jeg forbi disse tiggende barna på vei til og fra skolen. Møtet med disse barna forteller meg at første skoledag slett ikke er en god dag for alle.

Mye av inkluderingsprogrammet har vært betalt fra Norge. Den norske stat har bidratt til å lykkes med inkludering

Inkluderende skoler

Det er også en annen gruppe barn som ikke opplever at første skoledag er en gledens dag. Jeg tenker på barn som er blinde, døve eller har andre funksjonshemninger. Livet som tiggere er en trist skjebne for barn som ikke får gå på skole. For de funksjonshemmede barna er kanskje skjebnen enda verre. Foreldrene gjemmer dem vekk i hjemmene. De blir isolerte, ensomme og uten håp.

De siste årene har Den gassisk-lutherske kirke satset stort på inkluderende skoler. Kirken betaler for at lærere skal få spesialkompetanse til å ta seg av barn med slike spesielle utfordringer. Fattige og sårbare foreldre får støtte til å klare utgiftene som følger med barnas skolegang. I flere år har jeg sett med glede på hvordan barn med funksjonshemninger har blitt en del av klassemiljøet i vanlige skoler. Selv barn fra de aller fattigste familiene får på denne måten en skolehverdag som er god, og som er tilpasset deres spesielle behov.

Mye av dette inkluderingsprogrammet har vært betalt fra Norge. Den norske stat har bidratt til å lykkes med inkludering. Våre norske venner i NMS har formidlet denne hjelpen. Men nå har vi hørt det blir mindre penger fra norske myndigheter. Jeg forstår ikke så mye av det politiske spillet i Norge, men jeg forstår at dette rammer de aller svakeste, og jeg er glad for at NMS tar ansvar videre.

Første skoledag

I dag, den 11. september, er første skoledag her på Madagaskar. Jeg vet at mange barn kommer til å oppleve at verden åpner seg for dem når døren til klasserommet åpnes for første gang. Men jeg vet også at altfor mange barn ikke får denne muligheten. Barna fra de aller fattigste familiene kommer aldri til skolen fordi foreldrene ikke har råd til å sende dem dit. Jeg frykter også at de funksjonshemmede barna som de siste årene har fått et godt skoletilbud, gradvis skal forsvinne fra skolen fordi støtten til inkluderingsprogrammet forsvinner. Mitt håp er at vi fortsatt skal kunne gi denne gruppen den skolegangen de fortjener.

Mitt ønske – som mor, pedagog og rektor – er at alle barn skal få mulighet til å gå på skolen. Jeg ønsker å se gleden i barneøyne som kommer inn skoleporten for første gang. Jeg ønsker at barn fra både rike og fattige familier skal oppleve denne gleden.

[ Martin fra Madagaskar ble født på en «ond» dag. Derfor skulle han dø ]