En overflødig fleinsopp-advarsel

Nylig kunne vi lese på NRK om politiets advarsel mot å spise fleinsopp. Advarselen var blant annet basert på én manns dårlige opplevelse med fleinsopp, risikoen for å gjøre noe risikabelt under påvirkning, og risikoen for å plukke sopper som er svært giftige. Vi mener at politiet bør la være å advare mot de minst risikable rusmidlene.

Iblant oppstår det spesielle situasjoner der det er viktig at folk lytter til politiets advarsler, som når det dukker opp nye dødelige rusmidler eller det selges falske piller i Norge. Politiet risikerer at folk ikke lytter hvis de fortsetter å publisere advarsler mot fleinsopp. Fleinsopp er lite giftig og ikke vanedannende.

I dag fremstår kriminaliseringen av en norsk sopp som gror fritt i naturen, ulogisk og uforståelig

Uforståelig kriminalisering

Da spiss fleinsopp kom på narkotikalisten i 1981, var det uten at man hadde gjort noen vurdering av skadepotensialet. I dag fremstår kriminaliseringen av en norsk sopp som gror fritt i naturen, ulogisk og uforståelig. I Nederland får man kjøpt trøfler med psilocybin, virkestoffet i fleinsopp, over disk. Politiet trekker frem at det er økt risiko for å utsette seg selv for fare under påvirkning, men såkalte «magiske» sopper som fleinsopp har blitt kategorisert blant de aller tryggeste rekreasjonelle rusmidlene. Folk havner ekstremt sjelden på legevakten under påvirkning av fleinsopp.

Det er flott at politiet informerer om at det fins svært giftige sopper i norsk natur, men det er også viktig at de gjør folk oppmerksom på at det fins ulike grader av giftighet. Her hadde NRK en gyllen mulighet til å samarbeide med en soppkyndig om å lage en bildeoversikt over den spisse fleinsoppens forvekslingsarter og de dødelige soppene som vokser i Norge.

Folk havner ekstremt sjelden på legevakten under påvirkning av fleinsopp

Økende interesse for fleinsopp

Tusenvis av nordmenn er interessert i fleinsopp. En norsk fleinsopp-gruppe på Facebook vokser hvert år, og har nå over 7000 medlemmer. På Netflix snubler man ikke sjelden over TV-serier der noen prater om eller inntar magiske sopper. Denne etablerte interessen for fleinsopp innebærer at media bør føle et ansvar for å bidra til tryggest mulig bruk.

Når politiet advarer hele befolkningen mot fleinsopp på grunn av potensialet for en negativ opplevelse, blir det som om de skulle ha advart alle mot alkohol, fordi noen drikker så mye at de roter seg bort, eller koffein, fordi noen kan få søvnproblemer.

[ Dette sier pr-eksperten om skolenes slagord: – Hva i alle dager? ]

Viktig med gode råd

Det er bedre å snakke om rusvett fremfor for å advare mot all bruk. Politiet har ikke spesielt gode kunnskaper om rusmidler, så de bør ikke gi rusfaglige råd. Men de kan benytte slike anledninger til å be folk om å lese seg opp på rusopplysningen.no/psilocybin. På nettsiden lærer man for eksempel at:

• det er tryggest å begynne med svært lave doser, for eksempel 0,05-0,1 gram tørket fleinsopp.
• ved inntak av høye doser er det større sjanse for å oppleve forbigående angst og forvirring.
• uerfarne brukere bør ha en venn til stede som er erfaren og helst edru.

Det er bedre å snakke om rusvett fremfor for å advare mot all bruk

Skremselspropaganda

Mange har antagelig fått med seg at psilocybin kan ha en del positive egenskaper. Noen er interessert i fleinsopp blant annet fordi soppen kan gi en følelse av mer nærhet til naturen, gi økt evne til empati, gi en mer åpen personlighet, og frembringe såkalte mystiske opplevelser. Selv om man også kan oppleve forbigående forvirring og angst, er ikke bruk av psykedelika som fleinsopp forbundet med forverret mental helse. Studier stiller nå spørsmål om hvorvidt psilocybin og andre psykedelika kan bidra til positive livsstilsendringer.

Når NRK velger å skrive en sak om én persons negative rusopplevelse og mulige uønskede effekter man kan få av et rusmiddel, uten å nevne noen positive egenskaper, risikerer NRK at innholdet i saken blir avfeid som pinlig skremselspropaganda.

Vi tror at fleinsoppen er blant de ti rusmidlene i verden man skal være minst bekymret for at folk bruker.

Ane Ramm, pårørende

Anne Helene Tveit, psykolog

Bea Flygel, hjemmeboende

Bengt Waldow, jurist

Camilla Ysland, trebarnsmor

Carine Elisabeth Howells, pensjonist fra trikken, Sporveien

Christian Øie, ruspolitisk aktivist

Christoffer Schjelderup, komiker og podcaster

Dag Andreas Torp, aktivist

Dag Wollebæk, statsviter

Daniel Gunnesmæl, ruspolitisk aktivist

David Nutt, professor ved Imperial College London, forfatter av “Psychedelics - The revolutionary drugs that could change your life - a guide from the expert”

Emil Bjørnstad Belgau, styreleder i Tryggere Ungdom

Ester Nafstad, religionshistoriker

Grete Antona Nilsen, miljøarbeider og bestemor

Hege Røsåsen, småbarnsmor

Heidi Hagen, advokatsekretær

Henrik Hays, forsker og miljøterapeut

Håkon Mathias Sterling Danielsen, jurist

Ina Roll Spinnangr, daglig leder av Tryggere Ruspolitikk

Iren Magnussen, sosionom

Lena Solli Sal, etterlatt og nestleder av Vestfold og Telemark Tryggere Ruspolitikk

Joachim Strandberg, ruspolitisk aktivist

Jon-Ove Flovik Olsen, forfatter av “Politiet og narkotika”

Jørn Kløvfjell Mjelva, styreleder i Psynapse

Ketil Lund, jurist, tidligere styreleder i ICJ Norge

Knut Røneid, pårørende og etterlatt

Liese Recke, psykolog

Linda Vidala, artist

Live Sevaldson, barnevernspedagog

Marion Westli Johannesen, sosionom

Mikkel Ihle Tande, redaktør

Mohammed Basefer, komiker

Nikolai Berglihn, a.k.a. NI-TECH

Peder Støre, veterinær

Rebekka Lossius, psykolog

Roar Mikalsen, leder i AROD (Alliansen for rettighetsorientert ruspolitikk)

Tania Randby Garthus, politioverbetjent

Thomas Kjøsnes, pårørende, trebarnsfar, skribent

Trond Birkedal, politisk kommentator

Wenche Wærner, pårørende og rusreformaktivist

Øystein Langeland, lokalpolitiker, aktivist og tidligere lærer

[ KrF har 11 menn med ordførerkjede ]