Verdidebatt

Kvinneundertrykkende pornografi

KVINNESYN: At menn tiltrekkes kvinner er en naturlig sak. Men det vi står overfor i dag er særdeles usunne holdninger som stadig kommer til uttrykk hos den «moderne mann».

At kvinner kan bli utsatt for seksuell trakassering på arbeid og fritid er et faktum til beskjemmelse. Tendensen er økende og nå et aktuelt problem i det norske forsvaret, noe historien til vinneren av tabuprisen 2023 Silje Falmår er et tragisk vitnesbyrd om.

Steve Jensen

At menn tiltrekkes av kvinner er en naturlig sak og begjæret er i utgangspunktet en primær drift nedlagt i biologien, men her står vi overfor en særdeles usunn og sterk degenerert holdning som stadig kommer til uttrykk hos den «moderne mann». Hvorfor har det blitt slik? Prøv å ta av skylappene en liten stund.

Porno er blitt mainstream

En stor del av denne utfordrende problemstilling må ses i lys av etterkrigstidens seksuelle revolusjon og ganske særlig kulturens omfavnelse av pornografien ved internetts tastetrykkvennlige tilgang. Porno er mainstream og gjennomsyrer mediene som aldri før. Sex er stueren underholdning og ingen hever et øyenbryn over orgier i beste sendetid.

Vi lever i et overseksualisert, pornofisert samfunn som ville fått antikkens Caligula til å snu seg i graven

Verdensveven er en spydspiss som har gitt grobunn for en åpnet, Pandoras eske hvor spesielt barn og unge er sårbart utsatt. Medietilsynets rapporter om unges pornobruk er alvorlig, tankevekkende lesing. Grenseoverskridende seksuelle handlinger av groveste karakter beskues av en uvirkelig høy andel unge barn foran skjermen og reaksjonene uteblir. Kan vi synke lavere?

Uverdig

Vi lever i et overseksualisert, pornofisert samfunn som ville fått antikkens Caligula til å snu seg i graven. Denne kvinneundertrykkende, uverdige uttrykksform har demoralisert vår kollektive bevissthet og unge menns sinn i så stor grad og over så lang tid, at konsekvensene uvegerlig har forårsaket et skadet kvinnesyn og moralsk apati.

«Mali principii malus finis» – en dårlig start gir en dårlig slutt. Storsamfunnets fraværende vilje og likegyldige tilnærming til dette er uutgrunnelig vanskelig å forholde seg til. Alle de røde flaggene svaier i vinden, sykdomstegnene er åpenbare, men hodene forblir begravet i sand. Det er trygt der.

Mer fra: Verdidebatt