Kirken vår
KIRKELIG ORGANISERING: Kjære kirkemøte og kirkeråd: Ambisjonen om å lage en ordning som var «enkel og funksjonell» mislyktes. Den enkleste løsningen ligger i å videreutvikle den kirken vi har.
HELLIG STED: Fremtiden er postsekulær, og den er her nå. Kirken som hellig sted vil spille en sterkere rolle, for troende som for tvilende og ikke-troende. Presten som leder og bærer av kirkens nærvær vil bli mer etterspurt enn før, skriver Mjaaland.
Bård Bøe
Nesten alle har en tanke om at kirken der de bor er deres kirke – enten de går i den eller ikke. Hvis kirken forsvinner eller brenner ned, så er det noe essensielt i lokalsamfunnet som blir borte. Det er nesten det samme om kirken ligger på Sagene, i Sandnes eller på Sømna: Kirken er vår og der er Guds nærvær på denne kloden, i dette landet, på dette stedet, enten vi tror på ham eller ikke.
Nesten alle har en tanke om at presten der de bor er deres prest – enten de kjenner henne eller ikke. Det er hun som konfirmerer og begraver, døper og preker. Hun tenner lys og åpner kirken hvis ulykker rammer. Hun er litt annerledes fordi hun er prest, men likevel en av oss – i lokalsamfunnet og idrettsklubben. Presten er vår og hun bærer med seg Guds nærvær og en særlig autoritet, enten vi hører på henne eller ikke.
Det er dette de må ha misforstått, forfatterne bak utredningen Samhandling (2020) om ny kirkelig organisering. I menigheten der jeg bor syntes de den brukte et lurespråk om lokalt styre og demokrati. Det ble raskt gjennomskuet av menighetsrådets utvalg, som skjønte at resultatet ville bli det motsatte. Mange var rett og slet indignert.
Bestill abonnement her
KJØP
