Økonomiske kriser, krig, klimaendringer og koronapandemien svekker tilgangen til essensielle goder for verdens barn, som utdanning og helsetjenester – spesielt i utviklingsland.
Krisene bidrar til økt ulikhet både mellom regioner og innad i land. Samtidig som vi begynner å se de fulle konsekvensene av pandemien, kutter regjeringen i bistanden til helse og utdanning. Dette har store, alvorlige ringvirkninger for mange barn.
Omprioriteres til flyktningtiltak
Tilgang til helse og utdanning er essensielt i utviklingspolitikken. Regjeringens lovede prioritering om ulikhet er ikke særlig synlig: i forslag til Revidert nasjonalbudsjett omprioriteres 152 millioner kroner fra global utdanning, og 352 millioner kroner fra global helse, for delvis å dekke kostnader til flyktningtiltak i Norge. Totalt har regjeringen kuttet én milliard over utdanningsposten til verdens skolebarn.
Samtidig vokser verdens ulikhet. I tillegg til økonomisk nedgang under pandemien, ser vi også i fattige land stor tilbakegang for utdanning og helsetjenester. Press på helsesystemer som følge av pandemitiltak har bidratt til at 67 millioner barn de siste tre årene har mistet livsviktige rutinevaksiner. Helsetjenester for mødre og nyfødte er også et utsatt område der fremdriften har stagnert i flere år. De siste par tiårenes fremskritt i reduksjon av barnedødelighet står nå på spill.
Det er skuffende at vi fortsetter å bruke en stadig større andel av bistanden på våre nærområder. Den nest største mottakeren av norsk bistand er Norge
Må se bistand som investering
Det finnes mange gode intensjoner. Et ekspertutvalg oppnevnt av regjeringen lanserte sin rapport «Investering i en felles framtid» i midten av mai. Rapporten vil at vi i mye større grad skal se på bistand som en investering. Utvalget påpeker at det er kritisk at vi investerer mer, og bedre, i barn.
Videre sier de at «utdanning for jenter [er] en av de beste investeringene utviklingsland kan gjøre. [Det] bidrar til å redusere mødre- og barnedødelighet, lavere befolkningsvekst og færre barneekteskap, i tillegg til at det beskytter barns rettigheter og styrker kvinners stilling i hjemmet og på jobb».
Da er det synd at regjeringen allerede har fjernet én av fem utdanningskroner fra verdens barn. Flere kutt er også planlagt gjennom revidert nasjonalbudsjett for 2023.
Det er skuffende at vi fortsetter å bruke en stadig større andel av bistanden på våre nærområder. Den nest største mottakeren av norsk bistand er Norge. For verdens barn og unge er dette alvorlig: støtten til helse og utdanning bør økes – ikke minkes.
[ Jan Hanvold selger båten sin for å finansiere Visjon Norge ]