Jeg mener at barns rett til en vitenskapelig og faktabasert utdanning må beskyttes mot politisk og ideologisk påvirkning. I befolkningen har toleransen for homofili, og alle slags identiteter, aldri vært høyere. Derfor fremstår det paradoksalt at behovet for markeringer ser ut til å øke.
Direktør i Osloskolen, Marte Gerhardsen, setter likhetstegn mellom Pride og universelle begreper og verdier, og fremstiller det som at en liten politisk privat interesseorganisasjon er en forutsetning for å inneha menneskeverd, toleranse og respekt for andre, som om begrepene ikke har eksistert før.
Omstridte spørsmål
Pride er ikke lenger bare en seksuell minoritets kamp for aksept og rettigheter, men en kamp for å fremme et gitt sett med ideer og verdier. Å forvente at alle skal støtte alle verdiene til en privat politisk interesseorganisasjon, på skolen, er for mye forlangt i vårt rike mangfold av mennesker. Når mye kontroversielt materiale i undervisningen pakkes inn under ett symbol, er du garantert opposisjon. Tiltak rettet mot barn er spesielt konfronterende.
FRI har tatt standpunkt i en rekke omstridte spørsmål, som polygami, sexkjøpsloven, transseksualitet og et kontroversielt undervisningsopplegg, for å nevne noe. Alle som ønsker samfunnspåvirkning må forvente kritikk. People are equal – ideas are not!
Alle etablerte sannheter skal visst falle i den nye virkeligheten som Gerhardsen mener vi ikke kan velge bort, som dessuten mangler et sunt debattklima. Kjønnsaktivistene er blitt veldig sinna, og derfor holder mange munn, men det betyr ikke at den som tier samtykker. Leflingen med skolebarns undervisning håper jeg at skal vise seg å være et steg for langt. Foreldre liker ikke når barna blir prøvekaniner for radikal ideologi.
Å forvente at alle skal støtte alle verdiene til en privat politisk interesseorganisasjon, på skolen, er for mye forlangt
Diskriminering av meningsmotstandere
Læreplanen henger i dag sammen med postmoderne kjønnsteori. Hvor er konsekvensanalysene av noe så radikalt, Gerhardsen? Opplæringsloven er tydelig på at elevene skal lære kritisk og vitenskapelig tenkemåte. Lærebøkenes formidling av «kjønnsidentitet» bryter med Opplæringsloven §1-1: «Opplæringa skal gi innsikt i kulturelt mangfald og vise respekt for den einskilde si overtyding.»
Elever, foreldre, lærere og annet personale kjenner på diskriminering på grunn av pridemarkeringer, og flere foreldre er bekymret for undervisningens innhold. Stadig flere elever tør ikke å åpne munnen i klasserommene. Er diskusjonsklima blitt utrygt i klasserommene, Gerhardsen? Spenner den nye læren i skoleverk og ledelse bein på det som heter tanke- og samvittighetsfrihet?
Som mor vil jeg alltid jobbe for menneskeverd, toleranse og respekt for andre uavhengig av kjønn, identitet og seksuell orientering, men Pride står ikke for det lenger for meg. Kan ikke skolen heller ha et mangfold av markeringer der elever og lærere sammen kan komme fram til markeringer som løfter fram det reelle mangfoldet ved hver elev, skole og klasse? Gerhardsen har satt lista for inkludering og mangfold, slik at ikke alle lenger passer inn.