Verdidebatt

«Koronapandemien er over. Det samme kan neppe sies om pandemienes tid»

PANDEMI: Vi betaler fortsatt prisen for koronapandemien og tiltakene som fulgte med. Vi kunne spart mye på å ta regningen tidligere.

Koronautvalget var tydelig da de leverte sin rapport i forrige uke. Særlig sårbare personer måtte lide i under pandemien. I tillegg til de menneskelige konsekvensene, kostet koronatiltakene økonomien dyrt. Et år med nedstengning kostet for eksempel Storbritannia minst 251 milliarder pund.

På den andre siden ble det investert forbausende lite i tiltak som kunne forkortet lidelsene. En massiv oppskalering av global vaksineproduksjon kunne endret bildet.

Andreas C. Halse, fagsjef i Tankesmien Agenda.

Lenge var effektive koronavaksiner et knapphetsgode. Vaksinene fantes, men det var ikke mange nok av dem. Det førte til at rike land betalte i dyre dommer for å konkurrere om de tilgjengelige dosene. Hvorfor tok ikke myndighetene et større ansvar for å bygge ut nødvendig produksjonskapasitet?

Vaksineproduksjon er risikosport

Å produsere vaksiner (eller medisiner) er risikosport, noe som ofte gjenspeiles i en høy pris. Prisen reflekterer ikke bare investeringene i produktet, men må også dekke opp for alle produktene som ikke gir avkastning. Det betyr at produsentene må vurdere nøye hvilke sjanser de tar. Og det krever kapital å kunne ta sjansen på noe som helst.

En pandemi endrer ikke slike bedriftsøkonomiske vurderinger. Vaksineprisene var høye, men en pandemi går over. Det vet bedriftene også. Derfor er det ikke nødvendigvis rasjonelt å investere for maksimal oppskalering. Det krever en annen tankegang, som ligner mer på krigsøkonomi enn markedsøkonomi.

En vanlig tilnærming er å møte kriser gjennom å stimulere etterspørselssiden. Men det hjelper ikke at mange vil kjøpe et produkt det finnes for lite av. Tenk om statene heller kunne investert i tilbudssiden av økonomien?

Vaksineprisene var høye, men en pandemi går over. Det vet bedriftene også

Må vurdere kostnadene mot nedstengning

En alternativ tilnærming kunne vært at myndighetene tok mer av oppstartskostnadene for ny produksjon. Til gjengjeld kunne en sett for seg at selskapene som fikk statlig støtte, forpliktet seg til å gi en bedre pris i andre enden. Eventuell superprofitt kunne blitt tatt igjen gjennom effektiv skattlegging.

Ja, dette ville betydd en storstilt subsidiering. Trolig ville det også medført både sløsing og feilinvesteringer. Men slike kostnader vurderes opp mot de menneskelige og økonomiske kostnadene av fortsatt nedstengning.

Koronatiltakene kostet verden 500 millioner amerikanske dollar hver eneste måned. Samtidig ble den samfunnsøkonomiske verdien for en vaksinedose anslått til rundt 60 000 norske kroner. Nobelprisvinner i økonomi, Michael Kremer, beregnet den globale verdien av en kraftig oppskalering av vaksineproduksjon til 1,7 billioner dollar.

Massive subsidier til legemiddelindustrien bør neppe være en løpende strategi for myndighetene, men grunnlaget for neste krise må bygges i fredstid

Hvordan skaffe flest mulig vaksiner?

Knappheten på vaksiner førte til streng rasjonering. Dette ble gjort ved hjelp av høy pris og politiske prioriteringer. Det førte blant annet til løpende diskusjoner om fordeling mellom landsdeler, fordeling mellom land og hvor mye som skulle doneres til fattige land.

Det vi burde diskutert var hvordan vi kunne skaffet flest mulig vaksiner raskest mulig. Det ville ikke bare vært bra for rike land. Det ville også gjort det mulig med en langt mer effektiv bistandspolitikk og en mer rettferdig fordeling av vaksiner.

Regjeringen har nettopp lansert et nytt rammeverk til utviklingspolitikken. Massive subsidier til legemiddelindustrien bør neppe være en løpende strategi for myndighetene, men grunnlaget for neste krise må bygges i fredstid.

Det vi burde diskutert var hvordan vi kunne skaffet flest mulig vaksiner raskest mulig. Det ville ikke bare vært bra for rike land

Koronapandemien er over. Det samme kan neppe sies om pandemienes tid. En ide kunne vært at statene gikk sammen om å bygge opp en permanent beredskap for fremtidige kriser. Som en start bør en få på plass et effektivt rammeverk for raskt oppskalering av global vaksineproduksjon.

Rike land kan bidra til å vri globale ressurser inn mot økt innovasjon og produksjon av vaksiner for å håndtere fremtidige pandemier. Det vil hjelpe verdens fattige mer enn endeløse diskusjoner om fordeling av knappe ressurser.

Vårt Land anbefaler

1

1

Mer fra: Verdidebatt