«Feil og unøyaktigheter fra justisministeren om kosher-mat»

JØDISK MAT: Fra vårt perspektiv er det svært vanskelig å se, som justisministeren hevder, at kriminalomsorgen strekker seg langt for å tilrettelegge for de innsatte. I denne saken har de heller strukket seg svært langt for å gjøre det motsatte.

MAT I FENGSEL: Fra vårt perspektiv er det svært vanskelig å se, som justisministeren hevder, at kriminalomsorgen strekker seg langt for å tilrettelegge for de innsatte. I denne saken har de heller strukket seg svært langt for å gjøre det motsatte, skriver innsenderne.
Publisert Sist oppdatert

I § 23 i straffegjennomføringsloven står det: «Kriminalomsorgen skal gi innsatte mulighet til å utøve religion og livssyn». Det er klar tale, men den mye omtalte saken med to jødiske innsatte, utlevert fra Israel i 2021, viser at kriminalomsorgen ennå ikke makter å ta inn over seg at religion, i noen tradisjoner, også utøves ved middagsbordet, ved å følge religiøst betingede diettregler.

Mat skal ikke være en del av straffen i Norge, men har i praksis blitt det for disse to mennene. Som en følge av at disse innsatte ikke har fått tilgang på kosher-mat har de hatt en tyngre soning enn mange andre innsatte. Alle forsøk på å finne en løsning gjennom direkte kommunikasjon med kriminalomsorgen, først fra Det Mosaiske Trossamfund, deretter også gjennom Samarbeidsrådet for tros- og livssynssamfunn (STL), har vist seg nytteløst.

Derfor rettet stortingsrepresentant, Kjell Ingolf Ropstad, et direkte spørsmål til justisminister, Emilie Enger Mehl, som øverste ansvarlig for kriminalomsorgen i Norge: «Vil regjeringen sørge for at kriminalomsorgen ivaretar innsattes rett til å praktisere sin religion også i det daglige fengselslivet?»

For å lese saken må du være abonnent

Bestill abonnement her

KJØP