Problemet med forvaltertenkningen

KLIMA OG MILJØ: Den kristne tenkningen om at mennesket har et «guddommelig mandat» til å passe på planter og dyr, evner ikke å begrense vår utarming av jorden.

MENNESKET OG NATUREN: «Dere skal råde over fiskene i havet og fuglene under himmelen og alle dyr som det kryr av på jorden», kan man lese i Første Mosebok. Kunstnerne Rubens og Brueghel den eldre samarbeidet om verket «Edens hage og syndefallet» (circa 1615).
Hans Morten Haugen, professor i internasjonal diakoni, VID vitenskapelige høgskole
Publisert Sist oppdatert

Kristent forvalteransvar handler primært om å forvalte naturens gaver. Dette oppdraget kan leses ut fra 1. Mos 2,15 («dyrke og passe»), men det er dem som mener at også 1. Mos 1,26 og 1,28 («råde over») tydeliggjør dette ansvaret. Det finnes bibelvers som langt bedre løfter fram ærefrykt for alt levende, men disse makter ikke å utfordre en forståelse av at mennesker er satt til å passe på jorda.

Feilslutninger

Å forstå at mennesket har et «guddommelig mandat» til å passe på planter og dyr blir feil av tre grunner. For det første er det mennesket som faktisk utgjør den absolutt største trusselen mot naturlig forekommende planter og dyrs overlevelse; innsatsene for å redde kritisk truede pattedyr endrer ikke på dette.

For å lese saken må du være abonnent

Bestill abonnement her

KJØP

meninger kristendom klima verdidebatt teologi