Når ungdom ruser seg og ikke får forsvarlig hjelp

Det har vært en viktig debatt den siste tiden om økt rusbruk blant unge, og om manglende forsvarlig hjelp. I en ytring på nrk.no stiller en mor spørsmål til lovverket, når man ikke kan gi forsvarlig hjelp når et barn under 15 år ruser seg, og manglende anledning til å bruke tvang. På den annen side skriver en annen mor om hvordan tvang førte til sønnens sin død. Vi er også blitt kjent med historien til de to søstrene som ble tvangsplassert på barnverninstitusjon. Deres problem var spiseforstyrrelser, men på institusjonen ble de eksponert for rusmidler, som senere førte til overdose.

Alle historiene er hjerteskjærende, og belyser manglene i barneverntjenesten samt tilgangen på rusmidler i barneverninstitusjoner. Dette er en bekymring vi deler.

Støy i rusdebatten

Vi som har jobbet med rusproblematikk i mange år, vet hvor farlig rusmidler kan være, og særlig på steder hvor sårbare mennesker befinner seg – som på en barnevernsinstitusjon eller i skolegården. Når vi samtidig ser en tredobling siden 2018 av unge som har brukt kokain, er det verdt å rope varsko.

Hva kan årsaken være? Har debatten om avkriminalisering av rus, bidratt til å senke terskelen for rusbruk blant unge?

Mange ropte høyt mens debatten om rusreformen pågikk. Hovedargumentet gikk på at straff skader rusbrukere. Vi utelukker ikke at straffeforfølgelse kan få vonde konsekvenser for noen, eller at politiet av og til har brukt uheldige virkemidler for å avdekke rusmidler. Men debatten om å avkriminalisere rus har skapt mye støy og bidratt til å en handlingslammelse over hele linjen, som seniorrådgiver i Barneombudet, Thov Midtsund Nordbø, påpeker i Dagsavisen (17.4.23). Resultatet har blitt at de rådgivende enhetene nesten ikke har avdekket rusmiddelbruk, og politiet henviser ikke saker.

Fokuset har nå blitt på at straff skader, fremfor at rus skader individer, grupper og samfunn. Videre har oppmerksomheten blitt rettet mot politiet, som i de aller fleste tilfellene gjør en svært viktig og god jobb, fremfor å sette søkelyset på kriminelle miljøer og mennesker som distribuerer rusmidler.

Har debatten om avkriminalisering av rus, bidratt til å senke terskelen for rusbruk blant unge?

Straff reduserer forbruk

Juridiske konsekvenser er nødvendig for holde unge borte fra rus, redusere forbruk hos etablerte brukere og hindre fri flyt av narkotika i samfunnet. Om tilgangen øker, vil rusbruk øke i samfunnet. I Stavanger Aftenblad advarer professor Jan Olav Johannessen (12.3.21), og peker på internasjonal statistikk som viser at liberalisering av rusmidler gir økt forbruk.

Cann2021-undersøkelsen, en landsomfattende undersøkelse gjennomført med 3490 elever fra 34 videregående skoler i Norge, viser dessuten at en stor del andel ungdom (48 prosent) ønsker å holde seg unna cannabis grunnet frykt for å bli tatt av politiet. Om de juridiske konsekvensene for rusmidler blir borte, vil det senke terskelen for å prøve.

Kan redde liv

Den verste straffen for en rusbruker er ikke juridiske konsekvenser og tett oppfølging, men ansvarspulverisering, manglende systemer, manglende tilbud og mangel på forsvarlige rammer. Unge trenger voksne til stede, ubetinget kjærlighet, tydelige forventninger, aktiviteter og gode tilbud når de mister grepet om livet. Forskning viser at tvang i noen tilfeller kan redde liv i behandlingen av voksne rusbrukere, noe en ung kvinne selv beskrev i en ytring i NRK nylig. Hun understreker samtidig at det er en forutsetning at relasjonene som skapes under behandling er gode og stabile. Men her er det ikke to streker under svaret. Tvang må brukes når det ligger gode faglige vurderinger til grunn.

Riktig hjelp, gode relasjoner og forsvarlige rammer kan redde liv. Det motsatte kan gi fatale konsekvenser. Derfor ønsker vi velkommen en forebyggings- og behandlingsreform fremfor en rusreform som ønsker avkriminalisering uten god hjelp i andre enden.

[ Domprost: «Justisminister Mehl kaster 1000 års kristen og humanistisk tradisjon rett i søpla» ]