Espen Ottosen sin gjestekommentar i Vårt Land 16. mai er vond lesning. Han har lest en bok om «ex-gay-bevegelsen», som han synes er «vond lesning». Det er som om han tar inn over seg noe av smerten homofile har fått påført gjennom ulike initiativ for å endre dem.
Vond sluttappell
Vår regjering jobber med en ny lov som skal forby konverteringsterapi og Ottosen er skeptisk. Kanskje han og jeg er enig i at samtalen om seksualitet og kjønnsidentitet ikke gjennom lov må reguleres på en sånn måte at den blir forknytt og tabubelagt. Jeg mener fortsatt at det bør være forbudt som profesjonell samtalepartner, sjelesørger eller terapeut å hevde at man kan endre seksuell orientering. Men at noen av ulike grunner vil ha hjelp til å «endre seksuell praksis», bør møtes med profesjonell nysgjerrighet og faglighet. Det har kirken gjort til alle tider både overfor den som ville gå i kloster og den som ønsker å leve sunt med sin seksualitet.
Jeg mener det bør være forbudt som profesjonell samtalepartner, sjelesørger eller terapeut å hevde at man kan endre seksuell orientering
Men så lar Ottosen forfatteren av boka han har lest oppsummere med å si: «Jeg er overbevist om at hvis jeg innleder et kjærlighetsfylt, gjensidig, langsiktig, seksuelt forhold til en annen mann – hvis jeg griper taket i hans hånd – så ville jeg sluppet Jesu hånd. Og det er ingen mann på denne planeten som er verdt det». Det er vondt at en erfaren og belest mann som Espen Ottosen kan la allerede fortvilte mennesker sitte igjen med dette som sluttappell.
Jesus slipper aldri hånden
Om denne mannen hadde kommet til meg som prest, og sjelesørger, ville jeg ha utfordret ham på hvorfor han mener at han måtte slippe Jesu hånd. Antakelig mener han at han som kristen må holde seg til Guds ord. Da ville jeg ha sagt at det er jeg enig i, og det forstår jeg som å holde meg til Jesus, Guds inkarnerte ord. Det er gjennom ham jeg leser Bibelen med alle sine vakre og krevende sider. Der leser jeg at Jesus aldri slipper og svikter oss i vår søken etter ham og etter vårt sanneste, heleste jeg. Det er god lesning.
[ Tar oppgjør med konverteringsterapi – mener Til Helhets formål bør justeres ]