Verdidebatt

Det livssynsåpne samfunnet stanser ikke ved fengselsportene

RELIGIØSE MINORITETER: Alle innsatte må få mulighet til å praktisere sin religion mens de soner straffen sin. Også når praksisen finner sted ved middagsbordet.

Nelson Mandela mente at man ikke virkelig kjente en nasjon før man har vært inne i dens fengsler. Måten vi behandler innsatte på sier mye om et samfunn.

I Norge behandler vi innsatte godt. Internasjonalt fremstår vi som et foregangsland innen kriminalomsorg. Soningsforholdene i norske fengsler, som legger stor vekt på å opprettholde en så stor grad av normalitet som mulig, vekker oppsikt i land hvor straff er vel så viktig som rehabilitering.

Partileiar Kjell Ingolf Ropstad meiner frihandelsavtalen med Storbritannia har stor betydning for norsk næringsliv, og er fornøgd med importvernet.
Foto: Terje Pedersen / NTB / NPK

For mange mennesker, også innsatte, er det å få praktisere sin religion eller sitt livssyn, en viktig del av hverdagen – enten det er innenfor eller utenfor murene. Religionsfrihet er en menneskerettighet og i straffegjennomføringsloven § 23 står det: «Kriminalomsorgen skal gi innsatte mulighet til å utøve religion og livssyn.»

Alt tyder på at også innsattes rett til religionsutøvelse er ivaretatt i norske fengsler, men hvordan fungerer dette i praksis?

Her svikter kriminalomsorgen

Det kommer an på hvilken religion du tilhører, kan det synes som. Retten til å feire gudstjenester og snakke med en prest eller sjelesørger er ivaretatt. I noen religiøse tradisjoner er det imidlertid slik at man praktiserer religionen i det daglige livet, ved å følge krav og leveregler. Det gjelder eksempelvis hva man kan spise og hvordan maten skal tilberedes. Her svikter kriminalomsorgen i Norge.

To innsatte, utlevert fra Israel i 2021, har fått erfare det. I utleveringsforhandlingene ble det forsikret om at innsattes rett til å praktisere sin religion ville bli ivaretatt i Norge. De innsatte er jøder og en av måtene de praktiserer sin religion på er ved å følge kosher-diett. Det har de ikke fått i de norske fengslene de har sonet i.

Det er visse forbehold knyttet til fangers rett til å praktisere sin religion i fengslene, dels knyttet til sikkerhet og dels hva som er «praktisk mulig». Med tanke på hvor få jødiske innsatte som er å finne i norske fengsler, og hvor krevende det er å tilberede kosher-mat, er det fullt forståelig at man ikke tilbereder slik mat i fengslene.

Kriminalomsorgen må finne praktiske løsninger for å gjøre dette mulig

Løsninger blir avvist

Da må man finne andre løsninger. Det Mosaiske Trossamfund (DMT), den jødiske menigheten i Oslo, har foreslått enkle løsninger på utfordringen. For eksempel at et cateringselskap, som leverer kosher-mat til flyselskaper, kan levere mat til fengselet som så kun trengs å varmes opp. Kriminalomsorgen har avslått disse løsningsforslagene og begrunnelsene jeg har lest fra saksdokumentene er verken gode, eller vitner om noen forståelse for betydningen av å kunne leve i tråd med sin religiøse tradisjons leveregler også mens man soner.

Samarbeidsrådet for tros- og livssynssamfunn (STL) har i de siste ukene engasjert seg i saken, uten å ha mer hell enn DMT. De har begynt å undersøke forholdene for muslimske innsatte og deres funn så langt tyder på at heller ikke de får tilgang på halal-mat, men må forholde seg til vegetar- og veganmat og såkalt svinefrie måltider.

Dette innebærer at innsatte må velge mellom å følge sin tradisjons diettregler og ikke få den maten de normalt ville spist, eller spise vanlig mat, men dermed bryte sin tradisjons krav. Å bli tvunget til å gjøre et slikt valg utgjør derfor en tilleggsbelastning, utover frihetsberøvelsen, som andre fanger ikke rammes av.

Retten til å praktisere sin tro

Som en del av fundamentet for den nye trossamfunnsloven, som jeg som statsråd ledet arbeidet med å få på plass, lå utredningen: «Det livssynsåpne samfunn — En helhetlig tros- og livssynspolitikk». Her presenteres åtte sentrale prinsipper for realiseringen av det livssynsåpne samfunn. Særlig tre av disse er aktuelle for denne problemstillingen. Det første prinsippet lyder: «Tros- og livssynsfriheten beskyttes for alle.» Det andre er: «Ikke-diskriminering: Staten må ikke utsette noen for usaklig eller uforholdsmessig forskjellsbehandling på grunn av deres tros- eller livssynspraksis.» Og til sist: «Det legges aktivt til rette for alle borgeres tros- og livssynspraksis.

Alle innsatte må få mulighet til å praktisere sin religion eller sitt livssyn mens de soner straffen sin. Også når praksisen finner sted ved middagsbordet, som tilfellet er med jøder og muslimer. Kriminalomsorgen må finne praktiske løsninger for å gjøre dette mulig. Og dersom de mangler kunnskap om minoritetsreligioners praksis må de sørge for å skaffe seg den.

Det livssynsåpne samfunnet stanser nemlig ikke ved fengselsportene.

Vårt Land anbefaler

1

1

Mer fra: Verdidebatt