Verdidebatt

«Barn fra Afghanistan og Syria er like uskyldige som de fra Ukraina»

INNVANDRING: Barn fra Afghanistan og Syria er like uskyldige som de fra Ukraina. Og likevel er måten vi møter dem på vidt forskjellig. Nå har noen barn bodd i Moria-leiren i over tre år.

Åpent brev til kommunalminister Sigbjørn Gjelsvik.

Takk for sist! Vi møttes på Stortinget for to uker siden da jeg overrakte boka «Moria. På innsiden av Europas største flyktningleir» til deg og 169 stortingsrepresentanter. Jeg håper du har begynt å lese!

I flyktningleiren Moria i Hellas lever det fortsatt om lag 750 unger som venter på et liv. De har flyktet fra selvmordsbomber og kvinneundertrykkelse i Afghanistan, fra krigshandlinger i Sudan eller deres hjemland Syria ligger i ruiner og diskrimineringen i Tyrkia er så stor at de ikke så andre muligheter enn å søke trygghet i Europa. Det de håper på er ting som du og jeg og våre barn tar for gitt: å kunne bo et sted der de ikke trenger å være redde for vold fra vakter eller der de slipper metalldetektorer når de kommer «hjem» til leiren. De håper på skikkelig skolegang slik at de kjenner at de mestrer og kan få seg en utdanning med tiden. De drømmer om et rom der de kan henge opp plakater av favorittartisten og en egen seng uten å ligge andføttes med lillebror som tisser seg ut på grunn av mareritt om volden de opplevde eller overgrepene de har vært vitne til.

Katrin Glatz Brubakk (bildet) er barnepsykolog og initiativtaker til «Evakuer barna fra Moria nå»Hun er tilbake på Lesvos etter at Moria-leiren brant ned.

Nå lever barna i Moria i en kronisk usikkerhet om hverdagen og fremtiden. Noen har bodd i leiren i over tre år. Det er år de skulle brukt til å utvikle seg, lært seg både fagkunnskap og relasjonsferdigheter. Der de kunne fått mulighet til å være nysgjerrig på livet i stedet for å miste livsgnisten som følge av eviglange dager uten innhold og mening.

Kontrasten til Ukraina-flyktningene

De vel 33.000 flyktningene fra Ukraina som kom til Norge i fjor blir møtt med gullstandarden for hvordan vi kan behandle mennesker på flukt. De kan reise hit uten å sette seg i gjeld til en menneskesmugler og risikere livet i en gummibåt. Ungene kan umiddelbart begynne på skole og staten legger til rette for å få folk i arbeid. Til og med kattene og hundene som folk har tatt med seg gis veterinærbehandling på statens regning. Fordi vi vet at alle disse grepene er med på å redusere sjansen for traumeplager, at integreringen skjer fortere og den opplevde tryggheten når alt er nytt blir større.

Nå lever barna i Moria i en kronisk usikkerhet om hverdagen og fremtiden. Noen har bodd i leiren i over tre år

Bombene barna flyktet fra i Afghanistan eller Syria gjør samme skade som de gjør i Ukraina. Ungene derfra er like uskyldige i stormannsgale menns brutale handlinger som ofrene for Russlands krigføring. Og likevel er måten vi møter dem på vidt forskjellig. I 2015 trådte Europas politikere og befolkning til da et stort antall flyktninger kom vår vei, slik vi stilte opp for ukrainerne når de trenger oss nå. Frivillige bidro med mat, klær og husly. Både i Norge og i resten av Europa poppet asylmottak opp og vi sørget for en verdig ivaretagelse av de som kom. Norge hentet til og med 1500 fra Italia og Hellas for å avlaste de landene som flyktningene først kommer til. Men så strammet vi til. Vi stengte døren og har aldri satt den på gløtt igjen. For som tilbakeblikket i Moriaboka viser med all tydelighet, var den politiske hjelpeviljen kortvarig. Offentligheten gikk fra å snakke om flyktninger som trengte vår hjelp til migranter som nærmest uten grunn «oversvømte» vårt kontinent. Selv om drøyt 85 prosent av verdens flyktninger oppholder seg i fattige utviklingsland. Selv om antallet som kom inn i Europa hele 2016 tilsvarer det antallet som kom fra Ukraina i løpet av to uker i 2022.

De aller fleste mennesker på flukt drar til en naboregion eller et naboland og håper i det lengste at de kan reise hjem igjen når det er trygt nok. Men for noen finnes den tryggheten bare i Europa. Skal vi ikke stille opp da?

Ja, Ukraina er vårt såkalte «nærområde» og det er ikke tvil om at vi skal stille opp for dem slik vi har gjort. Men når sluttet Hellas å være vårt nærområde?

Dytter folk tilbake på havet

Nå er grensene for mennesker på flukt fra Afghanistan, Syria og Sudan ikke bare stengt, men strengt bevoktet av kystvaktskip som dytter folk tilbake på havet. Ikke sjeldent med dødelig utfall, slik en dom mot Hellas i den europeiske Menneskerettighetsdomstolen i 2022 slo fast. På den sentrale Middelhavsruten har 441 mennesker druknet i et forsøk på å finne trygghet og frihet bare hittil i år.

Ja, Ukraina er vårt såkalte «nærområde» og det er ikke tvil om at vi skal stille opp for dem slik vi har gjort. Men når sluttet Hellas å være vårt nærområde? Selv om mennesker ikke flykter derfra, oppholder likevel mennesker på flukt seg der – og da bør vi vel hjelpe? Ikke bare stue dem bort i uverdige leire og med daglige brudd på menneskerettigheter? Europas moderne verdier er bygget på en ide om at alle mennesker er like mye verdt. At vi skal hegne om de grunnleggende rettigheter som sikkerhet og helsehjelp. At vi ikke skal snu oss vekk når overgrep skjer og mennesker dør på grunn av politiske valg. Likevel er det konsekvensen av dagens politikk.

Håp om mer human retning i flyktningpolitikken

Kjære Sigbjørn. Jeg vet du har stor omsorg for mennesker rundt deg og nå sitter du i en posisjon med mye makt. Du er med på å bestemme hvordan fremtiden til barna i Moria skal bli. Skal de fortsette å leve i frykt og usikkerhet, eller skal Norge bidra med å hente en del av dem hit slik at de kan få den samme gode behandlingen som flyktningbarna fra Ukraina får? Boka jeg gav deg fikk du som en gave fra «folket» fordi en gruppe engasjerte borgere startet en innsamling slik at du og alle andre politikere skal ta kloke beslutninger på grunnlag av kunnskap og innsikt. Jeg ønsker derfor god lesning og gleder meg til å se en ny, rettferdig og mer human retning i flyktningpolitikken.

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Verdidebatt