«Hva? Ikke vite? Er ikke jeg en gutt?»
KJØNNSIDENTITET: Hva vet folk flest om hva som foregår av undervisning i klasserommene gjennomsyret av skeiv teori? Min erfaring er at dette er ukjent for svært mange, og det skremmer.
USIKKERHET: Barn opplever i dag et massivt og ensidig budskap om at det er opp til dem selv å bestemme sin kjønnsidentitet, mener Kari-Margrete Rensel Løvgren.
Solveig Vikene
Et NRK-intervju 13. juni i fjor har ikke sluppet taket i meg. Her leser vi om 8-åringen som på skolen ble bedt om å skrive hvilket kjønn han opplevde seg som og gi lappen til læreren. Hvordan har det seg at vi som samfunn har kommet slik på avveie?
I siste årene har Foreningen Fri og Rosa kompetanse, Skeiv Ungdom med Restart, og i uke 6, «Sex og politikk», møtt åpne dører i grunnskolen med sin radikale kjønnsideologi, alle med solide sugerør i statskassen.
Overfor sårbare barn som stoler på at det de hører i barnehage og på skole må være sant, er påtrykket massivt og ensidig. Slik står det for eksempel i elevboken Solaris fra Aschehoug i naturfag for 3.- 4. klasse: «Kjønnsidentiteten din er din egen tanke om hvem du er (…) Du kan tenke på deg selv som gutt eller jente eller ikke vite helt.»
Bestill abonnement her
KJØP
