«Norge bør ta globalt lederskap på klimafinansiering»

Flom og tørke tar uskyldige liv og sender barnefamilier på flukt. De har ingen krefter eller midler igjen til å stå han av, eller klimatilpasning som det også heter.

Behovet for klimafinansiering globalt er enormt mye større enn de midlene som er gjort tilgjengelige. Finansieringsmålet om 100 milliarder dollar årlig til utviklingsland fra 2020 til 2025 blekner sammenlignet med behovene som er anslått å være rundt ti ganger høyere (IHLEG Climate Finance, 2022).

Regjeringen har lovet en dobling av Norges klimafinansiering fra 7 til 14 milliarder kroner innen 2026 og alt tyder så langt på at pengene er tenkt hentet fra bistandsbudsjettet. Det vitner om en regjering med svært lave klimaambisjoner når man a) legger seg på et så lavt nivå gitt Norges ekstraordinære muligheter til å bidra og b) henter finansieringen ved å ta fra midlene satt av til internasjonal fattigdomsbekjempelse.

Det er de rike landene med høye historiske utslipp som har størst ansvar for å løse klimakrisen. Norge er definitivt i denne kategorien

Det trengs langt mer klimafinansiering enn det finnes midler til i bistandsbudsjettene til rike land. Behovet er for stort. Ambisjonsnivået holdes for lavt, om bistandsbudsjettene skal være taket for hvor mye klimafinansiering de rike landene skal gi. Derfor har vi satt ned et ekspertutvalg, ledet av tidligere klima- og miljøminister Vidar Helgesen, som har sett på innovative kilder til klimafinansiering. Utvalget skal legge frem sin rapport 24. april og rapporten inneholder flere muligheter som vi håper Norge vil omfavne og som kan gjøre Norge til en leder på klimafinansiering.

Når verden i starten av desember samles til årets klimatoppmøte, vil det være helt nødvendig at man tar store steg fremover for å øke klimafinansieringen

Ikke offentlige midler alene

Selv med rikdommen til Norge står det klart for oss at offentlige midler alene ikke er nok. Derfor har utvalget spesielt sett på hvordan offentlige midler kan mobilisere investeringer og privat kapital i fremtidens løsninger. Her blir risiko et viktig element, vi må tørre å satse før vi er forbi 1,5 grader.

Samtidig er det viktig med gode rammeverk for klimafinansieringen, slik at man ikke gjør skade. Derfor bør ikke klimafinansieringen gis som markedslån, og den må ha et etisk rammeverk som er konstruert slik at dårlige prosjekter og selskaper utelukkes. Det må sikres at det gjøres aktsomhetsvurderinger som tar høyde for at investeringer respekterer menneskerettighetene, rettighetene til urfolk, naturmangfold og at jobbskapigen gir anstendig arbeid.

Rike land har størst ansvar

Det er de rike landene med høye historiske utslipp som har størst ansvar for å løse klimakrisen. Norge er definitivt i denne kategorien.

Det trengs langt mer klimafinansiering enn det finnes midler til i bistandsbudsjettene til rike land. Behovet er for stort

Det vil knapt gå en måned i 2023 uten at klimafinansiering kommer opp til diskusjon på globale arenaer. Det er tema på vårmøter i Verdensbanken/IMF i april. Verdensledere er invitert av Frankrikes president og statsministeren på Barbados til et eget møte om temaet i Paris i juni. I juli skal finansministerne i G20 drøfte dette, og FNs generalsekretær inviterer til høynivåmøte om klima i september. Når verden i starten av desember samles til årets klimatoppmøte – COP 28, i De forente arabiske emirater (UAE), vil det være helt nødvendig at man tar store steg fremover for å øke klimafinansieringen. Vi håper Norge er klar til å lede an.

Dagfinn Høybråten, Generalsekretær, Kirkens Nødhjelp

Øistein Mjærum, Røde Kors

Jan Egeland, Generalsekretær, Flyktninghjelpen

Anne Bergh, Generalsekretær, Norges Røde Kors

Henriette Westhrin, Generalsekretær, Norsk Folkehjelp

Martha Skretteberg, Generalsekretær, Caritas