Rødt er åpen for forlik om en treffsikker grunnrenteskatt

Verken Rødt, eller andre partier er valgt inn på Stortinget for å være heiagjeng for alt som kommer fra regjeringskvartalet. Stortingsforhandlinger, hvor partiene løfter ulike interesser, er en naturlig og viktig del av demokratiet, ikke politisk spill, som Vårt Land later til å mene.

Regjeringa er avhengig av støtte fra andre partier for å få gjennom forslaget om grunnrenteskatt. Rødt er selvfølgelig åpen for et forlik som gir en treffsikker skattlegging av laksebaronenes grunnrente og superprofitt. Det er Høyre og lakselobbyen som effektivt har stilt seg på utsida, ved å avvise premisset bak grunnrenteskatten. Rødt vil ikke være med på noe «bredt forlik», om det skal være synonymt med høyrepolitikk, eller en uthuling av forslaget regjeringa har lagt på bordet nå.

Et laksepopulistisk spill

Rødt er sammen med SV og MDG i det store og det hele enig med regjeringa i modellen til grunnrenteskatten. I løpet av de siste dagene, kan det virke som også Venstre setter kjepphester til side, og døra på gløtt for regjeringas modell. Vedum burde åpenbart være interessert i å gå forhandlinger med kravene som kommer om klarere miljøkrav, fordeling mellom kommuner og stat, og nivå på skatten, enn å fri til et Høyre som effektivt har satt seg selv på gangen i et laksepopulistisk spill.

Mens det har vært fest i toppetasjen, med stadig høyere milliardutbytter, har skoler, sykehjem og velferd i distriktene gått for lut og kaldt vann

Rødt ønsker en klarere fordeling av skatten i kommunenes favør, og foreslår at kommunes andel av skatteinntektene deles 60-40 prosent i favør av kommunene. En skatteprosent på 40 prosent, slik som regjeringspartiene foreslo i høst, er bygget på det grundige arbeidet til Havbruksskatteutvalget til Ulltveit Moe i 2019. Siden den gang har lakseprisene skutt i taket, selskapene har økt utbyttene og hatt større marginer enn noensinne, noe som gjør det helt unaturlig å gjøre denne skatteprosenten lavere.

Bred eller smal løsning?

Mens det har vært fest i toppetasjen, med stadig høyere milliardutbytter, har skoler, sykehjem og velferd i distriktene gått for lut og kaldt vann. Et skatteopplegg slik Rødt skisserer vil sikre at de aller, aller rikeste i Norge bidrar mer til fellesskapet, og styrke og bygge samfunnene våre i distriktene.

Regjeringa har muligheten til å bygge flertall rundt lakseskatten med det breie laget, eller de kan la Høyre og Frps lite konstruktive insistering på en svakere og dårligere færøysk modell bidra til mer usikkerhet, og en mindre treffsikker skatt. Rødt går gjerne i forlik for en laksebaronskatt som omfordeler, skaper velferd langs kysten, og står seg for fremtida.