I Vårt Land 7. mars utfordres jeg på mitt syn på prestetjenesten av Ingebjørg Nesheim. Hun mener å ha alternativ kunnskap om prestetjenesten formidlet fra Jesus til Maria Magdalena, og nedtegnet i gnostiske skrifter av ukjent opprinnelse. Hennes narrativ er at undertegnede sammen med Vatikanet står i en kvinnefiendtlig (misogyn) tradisjon som stammer fra apostelen Peter.
Ingebjørg Nesheim ser prestetjenesten som en posisjon for utøving av makt. Jeg ser den som tjeneste. Jesus sier: «Den som vil være stor blant dere, skal være de andres tjener, og den som vil være den fremste blant dere, skal være de andres trell» (Matt 20,26f). Bibelen er full av eksempler på at Gud bruker det som er svakt i menneskelig forstand for å utføre hans verk: «Det som går for å være uforstandig i verden, utvalgte Gud seg for å gjøre de vise til skamme. Det som regnes som svakt i verden, utvalgte Gud seg for å gjøre det sterke til skamme. Det som står lavt i verden, det som blir foraktet, det som ingenting er, det utvalgte Gud seg» (1. Kor 1,27f).
Teologi må vike for arbeidsrett
Bispemøtevedtaket høsten 2020 gjorde teologi om prestetjenesten irrelevant. I Den norske kirke er det nå kun sekulær arbeidsrett som gjelder. Her gjenkjenner jeg en tenkning som jeg møtte på Det praktisk-teologiske seminar høsten 1988. På denne tiden hadde jeg ikke noe reflektert forhold til hva en prest er, og derfor ingen motforestillinger mot at en kvinne kunne være prest. Min lærer Rosemarie Köhn foreslo at vi skulle bruke timene i pastorallære på en undersøkelse om «presterollen». Jeg spurte om vi skulle jobbe med teologien om hva en prest er. Hun repliserte da at hun ikke hadde sans for embetsteologi. Å sysle med slikt kunne føre til at man ble motstander av kvinnelig prestetjeneste. Hun kunne også fortelle at hun ikke så noe poeng med ordinasjonen. Prest var en jobb man kvalifiserer seg for gjennom utdanning. Vegringen mot teologi trigget min nysgjerrighet. Etter noen års arbeid med embetsteologi innså jeg at Køhn hadde rett. Embetsteologien lærer oss at Jesus og apostlene la denne tjenesten på menn, og det har siden bundet min samvittighet.
Bispemøtevedtaket høsten 2020 gjorde teologi om prestetjenesten irrelevant. I Den norske kirke er det nå kun sekulær arbeidsrett som gjelder
Var det tilfeldig at Jesus valgte kun menn til apostler?
Kampen for kvinners plass i yrkes- og samfunnsliv er nødvendig og viktig. Men kirkens oppgave er ikke å avspeile samfunnet. Det er ikke vi som bygger Jesu Kristi kirke. Jesus sier: «Du er Peter; på denne klippe vil jeg bygge min kirke» (Matt 16,18). I sitt jordeliv hadde Jesus mange disipler, kvinner og menn. De ble satt til mange ulike tjenester. Vitnetjeneste, omsorgstjeneste, praktiske oppgaver, profetisk tjeneste, opplæring, etc. Det er også tydelig i NT at Jesus valgte tolv menn til apostler. Deres oppdrag var å være øyenvitner til Jesu ord og gjerning og gi videre det de hadde sett og hørt. NT er tydelig på at det var «de tolv» apostlene som mottok befalingen om dåpen og læreansvaret (Matt 28,16) og nattverden (Matt 26,20). Var det tilfeldig at Jesus valgte kun menn til apostler? Var han redd for hva samtidens lærde hadde å si? Eller har apostlene forvrengt historien om Jesus, slik at vi må gå til alternative gnostiske kilder for å finne ut hva Jesus sa og gjorde? For meg er det mer troverdig at «de tolv» var et bevisst valg fra Jesus. Apostlene overførte tjenesten med ord og sakrament til biskoper og deres medhjelpere av prester og diakoner. Kirken har levd og vokst med denne embetsforståelsen gjennom årtusener. Moderne ideer om maktkritikk er uegnet som premisser for å definere kirkens ulike tjenester. Kirken er Jesu Kristi kropp, kalt til å gi seg selv for verden. Biskoper og prester er kalt til å gå foran i denne offertjenesten.
Det er også tydelig i NT at Jesus valgte tolv menn til apostler. Deres oppdrag var å være øyenvitner til Jesu ord og gjerning og gi videre det de hadde sett og hørt
Det er ikke legitimt å innføre ny lære
Jeg baserer min tenkning på den apostoliske overlevering i Det nye testamentets skrifter og kirkens oldkirkelige bekjennelser. Jeg tror at den kristne kirke er én, hellig, katolsk og apostolisk. Kirkens apostolisitet handler om at den forvalter den tro som er overført fra Jesus Kristus gjennom apostlene. Katolsk er det som tros over alt, og er blitt trodd av alle til alle tider. Kirkens hellighet betyr at den primært skal speile den hellige Gud, og ikke strebe etter å avspeile verden. Kirkens enhet innbefatter at det ikke er legitimt å innføre ny lære som bryter med arven fra Jesus, videreført via apostlene.