«Vi må ha en prosess som reduserer stress og styrker trygghetsfølelsen hos barna»

Prøv å sette deg inn i at du som barn har flyktet fra krig og vold. Du har vært på flukt, kanskje måneder eller år, og på veien hit har du opplevd og sett ting som ingen barn skal oppleve eller se. Du kommer til et helt nytt land. Du kan ikke språket og du forstår ikke de kulturelle kodene. Myndighetspersonene du har møtt så langt i livet ditt, har bekreftet at systemer og myndigheter ikke er til å stole på. Nå sitter du foran intervjueren i UDI og det forventes at du skal fortelle om vanskelige ting du har opplevd. Kanskje får du bli, kanskje må du reise. Det kjennes som om alt avgjøres av det du nå skal fortelle.

«Vi må være trygge for å fortelle» sier barna til oss. For at barna skal kunne fortelle om opplevelser som er viktig og nødvendig for å vurdere søknaden om beskyttelse, må vi ha en prosess som reduserer stress og styrker trygghetsfølelsen hos barna. Ikke bare fordi det er viktig, men også fordi Norge har forpliktet seg til å sørge for det. I tråd med FNs barnekonvensjon har barn rett til å uttrykke seg fritt. Da må det være trygt og tilrettelagt.

Stressende situasjon

Barn forteller oss om store påkjenninger knyttet til asylintervjuet. De bekymrer seg for hvilke spørsmål som blir stilt, og konsekvensene av dem. De sier det er stressende og vanskelig å fortelle om det de har opplevd i hjemlandet og på flukten, og i etterkant sliter mange med vonde tanker og får problemer med å sove på grunn av bekymring for hva som kommer til å skje med dem og fordi asylintervjuet har minnet dem på traumatiske opplevelser.

Mye bra har skjedd i utlendingsforvaltningens arbeid med barn, men fortsatt er det langt igjen for å sikre en prosess som er godt nok tilrettelagt for barna. Å sikre trygge rammer for høring av barn i asylsaker, er avgjørende for å ivareta rettighetene til barn som søker beskyttelse i Norge. Redd Barna ber derfor regjeringen etablere en ny modell for høring av barn i asylsaker, inspirert av «barnehusmodellen».

Vi ber om at det opprettes et eget tilrettelagt senter eller avdeling hvor høring av barn i asylsaker vil foregå i et barnevennlig og tilrettelagt miljø, og hvor barna får koordinert, tverrfaglig oppfølging

Barnehusmodellen fungerer

Barnehusmodellen har vist seg å være vellykket i saker hvor det er mistanke om vold og overgrep mot barn. Barna får koordinert, tverrfaglig oppfølging i et trygt og tilrettelagt miljø som gjør det mulig å snakke om de vanskelige tingene. Det er på tide å tilby den samme tryggheten til barn på flukt.

På Island har de siden 2016 brukt barnehusmodellen til å gjennomføre asylintervjuene med enslige mindreårige asylsøkere. Erfaringene fra Island er at denne endringen har ført til at enslige mindreårige føler seg tryggere og forteller friere om sine opplevelser, som igjen har ført til at migrasjonsmyndighetene får mer relevant informasjon og et bedre beslutningsgrunnlag i asylsaken. Vi må lære av disse erfaringene.

I rapporten «Vi må være trygge for å fortelle» undersøker Redd Barna hva vi kan lære av barnehusmodellen for å sikre en bedre og mer tilrettelagt asylprosess for barn og kommer med en rekke anbefalinger til regjeringen. Vi ber om at det opprettes et eget tilrettelagt senter eller avdeling hvor høring av barn i asylsaker vil foregå i et barnevennlig og tilrettelagt miljø, og hvor barna får koordinert, tverrfaglig oppfølging. I tillegg må det stilles tydelige kompetansekrav og gis regelmessig opplæring til alle som hører barn i utlendingssaker.

På denne måten kan regjeringen levere på sine egne løfter i Hurdalsplattformens om å ivareta rettighetene til barn på flukt, og sikre en rask og effektiv saksbehandling som ivaretar rettsikkerheten til barna. Det er en forutsetning for at barn forteller, og for at myndighetene kan foreta effektive og riktige vurderinger i søknaden om beskyttelse.

[ Afghanske kvinner får ikkje asyl i Noreg på bakgrunn av kjønn ]