En klassisk forståelse av samlivsetikken er ofte forbundet med stor bibelkunnskap, et rikt bønneliv, en smittende tro og et brennende engasjement for misjon og diakoni, helt umistelig for en livskraftig folkekirke.
Det knappe flertallet i Stavanger bispedømmeråd har ikke sagt at ingen menigheter i bispedømmet skal få ansette prester som lever i likekjønnet ekteskap. Tvert imot, på direkte spørsmål har flere bekreftet at de er åpne for slike ansettelser, der det ligger til rette for det. Derfor er det et paradoks at forfatteren Tore Renberg boikotter Stavanger Domkirke.
Nettopp Domkirkens menighet har med sin profil over tid beredt grunnen for å kunne ansette en prest som lever i likekjønnet ekteskap. Jeg tror neppe det knappe flertallet i dagens bispedømmeråd hadde motsatt seg et slikt lokalt ønske. I Frimodig kirkes valgprogram foran høstens kirkevalg heter det at man ønsker å “styrke lokalmenighetens innflytelse ved tilsettingen av prester”.
[ Bispedømmeråd med tvetydig samlivsvedtak: – Gjort med vilje ]
Må lytte godt til lokal profil
Nestleder i Stavanger bispedømmeråd Thor Magne Seland skriver i et innlegg i Vårt Land publisert 27. februar: «Kirkemøtets vedtak sikrer faktisk rom for ulike teologisk begrunnede syn». Ser ikke Åpen Folkekirke at det er nettopp dette saken handler om her? Rommet for ulike teologisk begrunnede syn kan ikke bare være en abstrakt idé. Disse rommene vil ofte være helt konkrete. Det kan blant annet handle om at man lytter godt til den lokale menighetens profil. En slik lytting kan være å vurdere at samlivsform vil ha direkte konsekvenser for lokalmenighetens læremessige tillit til den ansatte som hyrde og veileder.
Frimodig kirke forholder seg til at et flertall i Kirkemøtet innførte vigselsliturgi for likekjønnede ekteskap i 2017. I valgprogrammet er ikke dette et tema. Derimot tas det til orde for å «sikre bedre og mer forutsigbare rammer for dem som holder fast på kirkens tradisjonelle lære i ulike spørsmål, særlig det som gjelder samliv og ekteskap. En tradisjonell forståelse av ekteskapet skal ha et legitimt rom i kirkens liturgiske praksis, undervisning og forkynnelse». Det store spørsmålet er hva det i praksis innebærer å «gi rom for ulike teologisk begrunnede syn». Dette har Den norske kirke egentlig aldri blitt enig med seg selv om. Saken om hvorvidt samlivsform kan vektlegges ved ansettelser, setter bare dette på spissen.
Rommet for ulike teologisk begrunnede syn kan ikke bare være en abstrakt idé. Disse rommene vil ofte være helt konkrete
Må tåle å utfordres
En klassisk teologi og praksis må tåle å utfordres. De fleste som fortsatt holder fast på en tradisjonell ekteskapsforståelse vil erkjenne at vi har trengt å lytte bedre til homofiles egne erfaringer og ta oppgjør med egne holdninger og fordommer til LHBT+. Selv må jeg også stadig gjennomtenke hvordan jeg forvalter det å være i majoritet, slik situasjonen enda er i min del av kirkelandskapet.
Men andre steder er situasjonen motsatt. Frimodig kirke mottar rapporter som tyder på at det i mange lokalmenigheter ikke lenger er rom for en teologi og praksis som ofte er forbundet med en radikal (opprinnelig) bibelforståelse. Da mister ikke Den norske kirke bare en ekteskapslære i «utakt med tiden». Den mister mennesker med stor bibelkunnskap, et rikt bønneliv, en smittende tro og et brennende engasjement for misjon og diakoni, helt umistelig for en livskraftig folkekirke.
[ Therese Egebakken hevder nestleder i bispedømmeråd henger henne ut som homofob ]