Verdidebatt

La oss snakke om homofobi, Therese

SAMLIVSETIKK: Therese Egebakkens definisjon av homofobi er en pinlig forenkling og grenser til å vitne om at hun ikke er kjent med begrepet.

Medlem i Stavanger bispedømmeråd, Therese Egebakken, gikk nylig hardt ut på Facebook og i avisen Vårt Land og anklaget Thor Magne Seland, nestleder i Stavanger Bispedømmeråd, for å stemple henne som homofob. Bakgrunnen var at han postet en kommentar på Facebook som bruker en tekst om rasisme Egebakken selv har publisert som utgangspunkt.

Slik jeg leser Egebakkens eget facebooksvar og oppfølgingsintervju i Vårt Land, fremstår hun krenket, altså utsatt for et angrep på sin personlige integritet på en fornedrende måte. Etter min mening er dette en sak hvor Egebakken selv har gått til angrep og iscenesatt en offentlig «krenking». Før hun la ut sin egen facebookpost og ble intervjuet av Vårt Land, var Selands innlegg en personlig facebookpost om homofobi, helt uten navnet til Egebakken. Har man rett til fremstå krenket om man selv bærer det krenkende budskapet frem for offentligheten, eller blir dette hyklersk?

.

Framstår som et forsøk på kansellering

Egebakken mener Seland insinuerer at hun er homofob, og kaller dette både «barnslig» og «tragisk oppførsel» uten videre begrunnelse. Dette framstår for meg som et forsøk på å kansellere Seland.

Dersom vi mennesker får negativ assosiasjon til en tekst som dette, er det vel ofte fordi budskapet treffer, i alle fall litt?

Seland har offentlig benektet at målet var å krenke Egebakken eller å insinuere at hun er homofob i det offentlige rom. Han har uttalt at han gjorde tekstendringen for å illustrere hvordan han selv med flere opplever homofobiens kalde skulder i samfunnet, særs i deler av kirken. Dette var et eget, selvstendig facebookinnlegg som var «inspirert» av Egebakkens innlegg om rasisme. Hun kunne valgt å være stolt over at bidraget kan brukes for en annen utsatt gruppe, som hun også skal representere som medlem av bispedømmerådet, men en slik reaksjonen ville nok krevd større frimodighet av henne.

Dersom vi mennesker får negativ assosiasjon til en tekst som dette, er det vel ofte fordi budskapet treffer, i alle fall litt? Var ikke det målet til Egebakken i hennes opprinnelige tekst om rasisme, nemlig å gi de med «litt» rasistiske holdninger en liten oppvekker?

Dersom man ikke er homofob, viser man homofile samme respekt som andre i samfunnet, uten innskrenking av hverken plikter eller rettigheter. Man behandler altså, ganske enkelt, vedkommende som alle andre i samfunnet

Egebakkens påstand om at hun blir offentlig hengt ut, må tilbakevises. Og viktigere: Hennes påfølgende krav om at et annet folkevalgt rådsmedlem skal trekke seg, henger ikke på grep i en demokratisk organisasjon som Den norske kirke. En slik reaksjon vil være svært alvorlig for kirkedemokratiet.

Hva er det å være homofob?

I oppfølgingsartikler i Vårt Land kommer det frem at Egebakken, som selv ikke betrakter seg som homofob, definerer homofobi som en holdning om at homofile er ekle eller lignende. Denne definisjonen av homofobi er en pinlig forenkling og grenser til å vitne om at Egebakken ikke er kjent med begrepet overhodet. Jeg tror egentlig også Egebakken er enig i at homofobi innbefatter mer enn hva en slik definisjon dekker.

Dersom man ikke er homofob, viser man homofile samme respekt som andre i samfunnet, uten innskrenking av hverken plikter eller rettigheter. Man behandler altså, ganske enkelt, vedkommende som alle andre i samfunnet.

Om Egebakken virkelig er homofob eller ikke, skal heldigvis ikke jeg avgjøre. Jeg kjenner henne ikke utover Vårt Land sin omtale og hennes egne offentlige uttalelser de siste dagene, og har ingen forutsetning for å kjenne hvor hennes hjerte er for homofile mennesker. Det jeg kan si, er at hennes synspunkter, hvor hun hverken støtter ekteskap mellom likekjønnede, Pride eller ansettelser av homofile i kirken, taler imot at hun er homovennlig. Det håper jeg vi alle kan være enige om.

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Verdidebatt