Verdidebatt

Folkehøyskole: Året som forandrer

FOLKEHØYSKOLE: Ungdommer i dag lever under et sterkt press fra flere hold. Flere snakker om depresjon og utbrenthet. Vi tror mange trenger et år der de kan senke skuldrene litt fra noe av dette presset.

Sønnen vår er 16 år og går på folkehøgskole i år, på gaminglinjen. Skrekk og gru, tenker du kanskje. Et friår før videregående med bare tøys og tull, og gaming? Burde han ikke heller gått på videregående og lært noe?

Et år på folkehøgskole er et friår, ja. Et friår der ikke alt han gjør, lærer og presterer på skolen blir målt på en karakterskala. Men det er absolutt ikke et friår fra læring. På folkehøgskole er det læring hver eneste dag. Mye læring.

Sosial kompetanse

En stor del av ungdomstiden til sønnen vår ble preget av pandemien. Mange dager med hjemmeskole, mange timer foran PC-en på gutterommet, og mange avlyste arrangement. Ungdommer trenger sosial kompetanse. Undersøkelser viser at det er mer mobbing i skolen nå enn tidligere. På folkehøgskole bor elevene tett, og de må lære seg å tilpasse seg hverandre. De må lære seg å løse små og store konflikter. Sønnen vår har fått venner fra hele landet, både gutter og jenter.

.

Han må lære seg å stå opp selv om morgenen, og legge seg om kvelden og ikke rangle for mye. Han må lære å møte opp til måltidene, og spise det som blir servert. Han har fått smakt på nye matretter, og lært seg å spise måltidene sammen med de andre. I tillegg har han lært å ta ansvar for sin egen klesvask, og å holde rommet sitt rent og ryddig. Alt dette, og mye mer, vil hjelpe han den dagen han flytter hjemmefra for godt, og må klare seg selv. Og dette er noe av det han lærer utenom timeplanen. En timeplan som inneholder alt fra fagdag i privatøkonomi til kurs i fekting.

En folkehøgskole gir trygge rammer for denne læringen med gode lærere og personale til å veilede og støtte elevene.

Ungdommer i dag lever under et sterkt press fra flere hold. Flere snakker om depresjon og utbrenthet. Vi tror mange trenger et år der de kan senke skuldrene litt fra noe av dette presset

Fokus på arbeidsliv

Sønnen vår er en vanlig gutt fra en vanlig familie. Han gikk i en fin klasse på ungdomsskolen der han hadde gode venner og flinke lærere. Likevel var han skolelei da han var ferdig med 10. klasse. Han var usikker på hva han ville velge videre, og han var lite motivert til å begynne på videregående. Frafallet fra videregående er på ca. 30 prosent, og det er sikkert mange grunner til det. Men jeg tror motivasjon har mye å si. På Sjøholt folkehøgskole, der sønnen vår går, har de stort fokus på arbeidsliv og utdannelse videre. De har i løpet av året besøkt flere bedrifter og sett på mange typer arbeidsplasser. Dette er til god hjelp for elevene når de skal velge videre.

Ungdommer i dag lever under et sterkt press fra flere hold. Flere snakker om depresjon og utbrenthet. Vi tror mange trenger et år der de kan senke skuldrene litt fra noe av dette presset.

Opplever mestring

På slutten av 10. klasse så vi en gutt som slet med å komme seg på skolen, og var umotivert og lei. Nå, etter et halvt år på folkehøgskole, ser vi en gutt som trives og opplever mestring i hverdagen sin. Alt er ikke rosenrødt på folkehøgskole, men vi ser at han har modnes, blitt mer ansvarsfull og selvstendig.

Og så blir det jo en del gaming, selvfølgelig. Han går jo på gaminglinja, og det er jo det han liker. Men her en dag da vi snakket med han i telefonen så sa han: «Mamma, jeg gamet egentlig mer hjemme enn her, for her er det så mye annet gøy å finne på!»

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Verdidebatt