Verdidebatt

Vi må ikke være naive

RELIGIONSKRITIKK: De problematiske sidene ved islam og islamsk teologi kan man ikke bagatellisere bort.

Det siste året har jeg blitt beæret med hele to kommentarer i Vårt Land. Begge kommentarene er reaksjoner på mine ytringer om islam. Det er tankevekkende at en såkalt kristen dagsavis er mer opptatt av å forsvare islam enn å påpeke de markante forskjellene mellom kristen og muslimsk tro.

Oslo  20110616.
Einar Gelius presenterer sin nye bok " Det er håp i de foldede hender " som kommer ut på Juritzen forlag.  Presskonferansen ble holdt på Vålerenga prestegård som han nå er i ferd med å flytte fra.
Foto: Berit Roald / NTB

Jeg er kanskje den eneste presten i Den norske kirke som offentlig de seneste årene har våget å stille kritiske spørsmål til islam. Det er derfor trist at mine innspill kun blir møtt med beskyldninger og anklager i Vårt Lands spalter.

Uriktige anklager

Utgangspunktet for Vårt Lands siste kommentar skrevet av Åste Dokka, var to spørsmål jeg stilte til Sunniva Gylver i Vårt Land 25. januar.

I stedet for å gå inn i en åpen samtale om de to spørsmålene, blir jeg av Gylver beskyldt for å være uredelig, fordi jeg skulle ha «sammenliknet den klokeste og beste versjonen av [mitt] eget livssyn med den mest ekstreme varianten av en annens». Ifølge Dokka skal jeg ha krevet at «kristne tar avstand fra islam» og at jeg egentlig etterlyser at Gylver «skal bli litt mer enig med meg». Enhver som leser mitt innlegg i VL vil se at disse anklagene er både tøvete og usanne.

Åste Dokka bruker en del av sin kommentar til å undre seg over hvem som er gift med hvem, hvor man har valgt å bosette seg og hva slags innredning naboen har valgt. Jeg skjønner ærlig talt ikke hva disse skriveriene har med mine to spørsmål til Gylver å gjøre.

Dokka belærer meg om teksttolkning, men hun kan ikke fortolke seg bort fra at Koranen er full av blant annet anti-jødiske vers og at Muhammed brukte sin makt til å tvinge nye folk under seg

Åste Dokka stiller imidlertid ett viktig spørsmål i sin kommentar: «Hvorfor skal forskjellen og avstanden mellom religioner påpekes og omtales?» Dokka besvarer spørsmålet selv slik: «Noen ganger må dialogpartnere konfrontere problemer». Nettopp! Og Sunniva Gylver sier det slik: «Religionsdialog krever tydelighet og åpenhet av oss alle».

Men hvorfor lukker da både Gylver og Dokka debatten ved å bortforklare mine innspill og i stedet bruke tid på å anklage meg for ting jeg verken har sagt eller ment?

Politikk og vold

Det skulle være unødvendig å minne Dokka og Gylver om at ordet islam betyr underkastelse. Profeten Muhammed var ikke bare en religiøs leder, men han var også en politisk leder og krigsherre. Og nettopp disse sidene ved profetens virksomhet har fått katastrofale følger, blant annet massakren av den jødiske stammen Banu Qurayzah. Helt fra profetens tid har vold vært en viktig del av islam. Den norske islamforskeren Kari Vogt sier at Koranen oppfordrer til fredelig innsats for islams sak like meget som til væpnet oppgjør med de vantro, og i rettslitteraturen kalles begge deler for jihad. (Vogt: Hva er islam, 2007)

Disse sidene ved islam og islamsk teologi kan man ikke bagatellisere bort. Her må man med Dokkas egne ord «konfrontere problemene».

Dokka belærer meg om teksttolkning, men hun kan ikke fortolke seg bort fra at Koranen er full av blant annet anti-jødiske vers og at Muhammed brukte sin makt til å tvinge nye folk under seg. Den danske islamforskeren Tina Maagard sier det slik: «Det er slående hvor mange tekster i islam som kretser om en «dem og oss»-logikk, hvor vantro og frafalne karakteriseres som urene, råtne, kriminelle, hykleriske og farlige. Det er også påfallende i hvor stor grad disse tekstene stiller krav til leseren om å bekjempe de vantro, både med ordet og med sverdet. I mange tekster spiller Muhammed en sentral rolle som han som oppfordrer til bruk av vold».

Tros- og ytringsfrihet

Når det gjelder ytringsfriheten kan vi ikke tillate at religiøse fanatikere skal bestemme over vår frihet til å si, tro og mene hva vi vil.

Dessverre er ytringsfriheten i de fleste muslimske landene fraværende og kristnes muligheter til å praktisere sin tro er ytterst vanskelig i de samme landene. Dette burde jo opprøre og engasjere Dokka og Gylver!

Og dette bør også være oppskriften på dialogen mellom kristne og muslimer: Vi må konfrontere problemene og ikke være naive.

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Verdidebatt