Gud ble menneske?

Så har vi hørt det igjen denne jula, formuleringen at «Gud ble menneske». Jeg spør meg selv om dette er et presist uttrykk for julas innhold?

Det er en formulering som vi ikke kan finne i Bibelen. Bakgrunnen er formuleringa i Johannesevangeliet, at Ordet ble menneske (Joh 1,14). Men Ordet er ikke identisk med Gud, så «Ordet» kan ikke byttes ut med «Gud».

Mer presist blir det å si at Guds sønn ble menneske. Det var også den språkbruken jeg under teologi-studiet ble anbefalt å bruke.

Vi burde unngå formuleringa «Gud ble menneske». Men den sprer om seg, endog på hjemmesida til Borg bispedømme kan vi finne formuleringa der julens innhold skal presenteres.

Kirka må alltid bygges, den trues av forvitring fra innsida og av angrep fra utsida, sier T. S. Eliot i diktet «Choruses». En del av denne forvitringen er en upresis og en uheldig språkbruk

Jeg registrerer at filosofen Torstein Theodor Tollefsen i sin omtale og tolkning av filmen Troll i Vårt Land nyttårsaften har et mer reflektert forhold til troen, og formulerer seg slik: «Julens mysterium består i at Guds Ord, som alt er skapt ved, ble menneske».

Kirka må alltid bygges, den trues av forvitring fra innsida og av angrep fra utsida, sier T. S. Eliot i diktet «Choruses». En del av denne forvitringen er en upresis og en uheldig språkbruk. Vi bør forvente av dem som har studert teologi, at de har et reflektert forhold til troen, og er bevisst på at forkynnelsens språk må ligge bibelens eget språk nært.

Mariafromheten

Forvitringen viser seg på så mange måter. Innenfor katolsk kristendom ser vi en hang til tilbedelse av jomfru Maria. Mange av oss protestanter reagerer når vi er til stede ved en katolsk messe og gudstjenesten avsluttes med en hymne til Maria som himmeldronningen: «Salve Regina». Vi savner en bibelsk begrunnelse for en slik språkbruk. Mange protestanter opplever dette som et avvik i kristentroen. Maria-tilbedelsen har skapt en lære om jomfru Maria som unnfanget uten arvesynd (dogme fra 1854) og læren om hennes legemlige himmelfart (dogme fra 1950). Det er kanskje ikke uten grunn at muslimer tenker at kristendommen tilber tre guder: Faderen, Sønnen og jomfru Maria (Koranen 5,116).

I liturgien fra 2020 har vi fått en forbønn til Jesus. Dette er nytt. Det nye testamente kjenner bare til korte bønnerop til Jesus, mens derimot bønn adresseres til Faderen i Jesu navn

Mon tro om ikke denne Maria-tilbedelsen oppstod med bakgrunn i en uheldig språkbruk, da Maria på kirkemøtet i Efesus i 431 ble kalt «gudeføderske». Reformatorisk kristendom lærer oss at et kirkemøte kan ta feil. Og denne historikken om Maria-fromheten lærer oss at språkbruk er viktig.

Jesusianismen

Hos de lavkirkelige innenfor protestantismen finner vi en tendens til jesusianisme, der Jesus blir guden som det bes til. Dette er en praksis som også har spredt seg til Den norske kirke. I liturgien fra 2020 har vi fått en forbønn til Jesus. Dette er nytt. Det nye testamente kjenner bare til korte bønnerop til Jesus, mens derimot bønn adresseres til Faderen i Jesu navn. Mon tro om det ikke er denne jesusianismen som har gitt oss formuleringa «Gud ble menneske»?

Hva vanlige kristne gjør og sier er en sak for seg. Her bør det vises romslighet, men hva ledere, pastorer og prester i kirken får seg til å si i forkynnelsen, bør påpekes. Vi forventer at de har en reflektert språkbruk omkring troens mysterier.