Gratis tannbehandling, men ikke for dem som er papirløse migranter, skriver stortingsrepresentant Erlend Wiborg, FrP, og har 16. januar fått spalteplass i Vårt Land til sine synspunkt. «Jo flere goder og tilbud som legges på bordet for papirløse og andre illegale migranter, jo større er sjansen for at flere kommer», er hans budskap.
Jeg er tannlege, riktig nok pensjonert. Jeg har gjennom mitt yrkesliv vært opptatt av at «tennene skal tilbake til kroppen», slik en relativt ny NOU har tatt opp. På dette feltet er jeg enig med Erlend Wiborg. Jobb for det, Wiborg. Men der stopper vår enighet. Å blande papirløse migranter inn som et skremmebilde i denne debatten, er rett og slett skamfullt.
Jeg er takknemlig for at jeg fikk møte og hjelpe dem
I løpet av min yrkeskarriere var jeg blant annet overtannlege i Hordaland. Da hadde jeg ansvaret for gode behandlingsordninger også for eldre. Alle «institusjonsbundne» hadde gratis tannbehandlingstilbud. I min tid innførte vi også tilsvarende ordning for de som hadde hjemmesykepleie. Dertil hadde vi samarbeid med kommunenes sosialkontor, for å fange opp blant annet andre som falt utenfor tannhelsetjenester på grunn av økonomi. I Hordaland (nå Vestland) var vi den gangen kommet mye lenger på dette feltet, enn andre fylkeskommuner! Hatten av for politikerne i Hordaland den gang, og for politikerne i Vestland nå.
Å blande papirløse migranter inn som et skremmebilde i denne debatten, er rett og slett skamfullt
Senere arbeidet jeg i 17 år som privatpraktiserende tannlege. I sju av disse hadde jeg et meget godt samarbeid med Røde Kors og Kirkens Bymisjon i Oslo om behandling av såkalte «papirløse migranter». De bodde alle her i Norge. De som andre, trengte hjelp, oftest med et mye større behov enn ellers. Hos meg fikk de gratis tannbehandling. Det ble for meg mange timer med meningsfullt arbeid og takknemlige pasienter. Det gledet meg å kunne hjelpe. Det ble gode samtaler, og jeg er takknemlig for at jeg fikk møte og hjelpe dem. Det kunne bety en aldri så liten forskjell i en ellers traurig hverdag. Deres takknemlighet var inderlig.
Jeg hadde aldri noen som banket på døren min og sa: «Jeg har nå kommet til Norge og Oslo, fordi jeg har hørt om at du kan gi meg gratis behandling. Kan du hjelpe meg?»
Din påstand er for drøy, Wiborg
De jeg møtte, var mennesker med store og smertefulle tannproblemer. Det er uhørt at disse settes opp mot eldre eller andre som ikke har råd til tannbehandling. Det er to grupper med samme behov, noe jeg trodde at en stortingsrepresentant kunne forstå. Det er mennesker som trenger hjelp, men som ikke får det eller som har mulighet til å betale for seg. De sju årene jeg behandlet pasienter som egentlig ikke skulle vært i Norge, hadde jeg aldri noen som banket på døren min og sa: «Jeg har nå kommet til Norge og Oslo, fordi jeg har hørt om at du kan gi meg gratis behandling. Kan du hjelpe meg?»
Din påstand er for drøy, Wiborg. Men jeg skal gjerne hjelpe deg å kjempe for at tannbehandling økonomisk sett skal bli finansiert som annen sykdomsbehandling. Det er en viktig oppgave.