Vi trenger et paradigmeskifte i arbeidslinja!
ARBEID: Vi trenger en arbeidslinje der vi husker at arbeid er en grunnleggende menneskerett, ikke noe syke mennesker skal piskes til.
SYKDOM OG ARBEID: Livet utenfor arbeid skal også være et godt liv med gode hverdager. Ikke et liv som kun handler om å få endene til å møtes, skriver Mimmi Kvisvik.
Erlend Berge
Arbeidslinja var opprinnelig et velferdspolitisk mål om at alle som kan jobbe, skal være i jobb. Retten til arbeid er nedfelt i menneskerettighetene og i grunnloven, og skal følges opp av politikere og av samfunnet. Det er det arbeidslinja handler om: at alle har noe å bidra med, og at vi som samfunn har plikt til å skaffe arbeid og la folk få bidra i arbeidslivet.
Siden 90-tallet har vi hatt det vi ofte kaller «den moderne arbeidslinja», en strammere arbeidslinje som fokuserer mer på plikten hver enkelt har til å arbeide enn retten samfunnet har til å skaffe arbeid. Det skjedde fordi utgiftene til trygdeytelsene økte, og samtidig så vi at vi kom til å bli flere eldre. Det snek seg inn begreper som at «det skal lønne seg å jobbe», og det ble vanligere å tenke at det ikke må bli for lukrativt med uføretrygd, for da vil flere velge det foran arbeid. Det ble vanligere å tenke at folk må motiveres til å jobbe gjennom å holde ytelser nede.
Utbygde velferdsstater har høyere arbeidsmotivasjon
Bestill abonnement her
KJØP
