Kristendom og samisk religion: – Må følge historiekritiske spilleregler

Takk for svar fra Tore Johnsen 11. januar. Også mitt utgangspunkt for denne diskusjonen er at jeg mener teorier om avkolonialisering kan være viktige og betimelige for en nytolking av forholdet mellom norsk majoritetskultur og samisk kultur. Og selvsagt vil bruk av slike teorier fordre en selvrefleksjon: Man står i slike diskusjoner ikke utenfor som betrakter.

Samtidig regner jeg med at man også i forsking om avkolonialisering ønsker å holde fast på grunnleggende historiekritiske spilleregler. Og det er her mine innvendinger har kommet inn.

Også katolsk kristendom ble «reformatert»

Mitt utgangspunkt er at jeg tror det historikere kaller «konfesjonalisert» kristendom siden midt på 1500-tallet har hatt en langt på vei felles avvisende holdning til mange former for folkelig religion, inkludert den såkalte «læren om spøkelser». Tore Johnsen bruker en god del plass på å vise forskjeller mellom lutherske og katolske tradisjoner her. Det gjøre han ikke bare ved å henvise til Siv Rasmussen, men også ved utførlig gjennomgang av andre forfattere. Men det katolske han holder det protestantiske opp mot, er hele tiden tradisjoner fra tiden forut for reformasjonen.

Problemet med en slik fremgangsmåte er at også katolsk kristendom ble «reformatert» etter reformasjonen, den framsto nærmest som en ny religionsform. Denne endringen er del av vestlig kristendoms konfesjonalisering, der alle de tre store konfesjonene (katolikker, lutheranere og reformerte) formelt bekjempet hverandre, men strukturelt ble mer og mer lik hverandre.

For katolsk kristendom kom dette blant annet til utrykk i et av de aller første dekretene (Sessio IV De Canonicis Scripturis, 1545) fra det store og retningsgivende kirkemøtet i Trient. Der blir det innprentet at også katolske kristne skal holde seg unna alle former for gudløse og djevelske åpenbaringsformer og trolldomskunster, og i stedet holde seg til Den hellige skrift. De som ikke adlyder, skal straffes tilbørlig. Dermed gir man seg inn på en helt annen kurs i disse spørsmålene enn den man hadde gått for fram til reformasjonen.

Det er ikke riktig å gjøre et betydelig poeng ut av forskjellen mellom katolsk og luthersk tradisjon i denne sammenhengen

Mitt poeng med dette er ikke å forsvare lutherdommen og unnskylde lutherske presters overgrep mot samisk religion og kultur. Poenget er å ta til orde for en annen grunnfortelling om forholdet mellom majoritetskristendom og samisk religion enn den som preger boka til Johnsen.

Et misvisende bilde

Det er riktig at vår historie i Norge har vært preget av den lutherske varianten av konfesjonalisert kristendom, og at det var den som koloniserte samisk kultur. Men det er ikke riktig å gjøre et betydelig poeng ut av forskjellen mellom katolsk og luthersk tradisjon i denne sammenhengen, slik Johnsen gjør i sin bok. Det gir et misvisende bilde av historien.

Problemet med en slik fremgangsmåte er at også katolsk kristendom ble «reformatert» etter reformasjonen, den framsto nærmest som en ny religionsform

Til sist noen få ord om Luther og spøkelser. Artikkelen av Vincent Evener som Johnsen henviser til, handler ganske riktig om Luthers «normative sentrering» av teologien, med Bibelen som sentrum. Avvisning av spøkelser blir en konsekvens av dette, litt på linje med det den katolske kirken gjør i Trient. I stedet fremmes et sterkere normativt fokus på Bibelen. Evener tar i artikkelen først og fremst til orde for at Luther (og ikke Karlstadt, slik mange har ment) er forfatter av en tekst som sterkt avviser spøkelser, og argumenter for at dette var et viktig tema også for Luther spesielt de første årene etter reformasjonens gjennombrudd.

Et helt annet spørsmål er likevel om slike utsagn fra Luther har spilt noen betydelig rolle videre i luthersk tradisjon. Jeg tror det vil være svært vanskelig å finne belegg for det. Det viktige her var ikke Luther, men et unisont ønske om å disiplinere de kristne kirkene: å styrke presteskapets autoritet overfor de troende og holde dem borte fra religiøse praksiser og påvirkninger som lå utenfor presteskapets kontroll. Det gjaldt både den katolske kirken, den lutherske kirken og den reformerte (kalvinske) kirken. Dette var også den viktigste føringen i møtet mellom det dansk-norske presteskapet og den samiske befolkningen i tidlig nytid.