Verdidebatt

Kirka har tradisjon for sivil ulydighet

KLIMA: Prest og miljøaktivist Ellen Hageman møtte tirsdag i tingretten i Oslo. Hun er tiltalt etter en miljøaksjon på Sjursøya i 2022, da hun sammen med andre aktivister lenket seg fast til en tankbil. I retten holdt hun denne talen:

3. april i fjor lenket jeg meg fast i en tankbil på Sjursøya i Oslo sammen med flere venner fra Extinction Rebellion, og jeg etterkom ikke politiets anmodning om å fjerne meg. Vi utførte denne fredelige ulydighetsaksjonen i protest mot fortsatt norsk oljeleting.

Jeg er derfor klar over at jeg etter all sannsynlighet kommer til å bli kjent skyldig i det jeg er tiltalt for. Vi lever i et demokratisk samfunn med et parlamentarisk vedtatt lovverk, en samfunnsform jeg selvfølgelig støtter. Likevel kan det være nødvendig å bryte loven, siden vi som borgere også har forpliktelser som går ut over det norske lovverket. Det som er lovlig og det som er etisk riktig å gjøre er ikke alltid det samme.

I pakt med Guds ord

Jeg er teolog og ordinert prest i Den norske kirke. Det betyr at jeg har lovet ikke bare å forkynne og forvalte sakramentene rett, men at jeg også har lovet offentlig å leve i pakt med Guds ord. Skal jeg ta det løftet alvorlig i den økologiske krisesituasjonen verden befinner seg i, så mener jeg at det å bryte norsk lov ved fredelig, ikke-voldelig sivil ulydighet er både nødvendig og påkrevd. Å protestere mot stats- og pengemakt med lovlige virkemidler skal vi selvfølgelig fortsette med. Men det er ikke lenger nok.

Som en del av kirka er det ikke fremmed for meg å benytte sivil ulydighet. Kirken har en lang tradisjon for å stille seg over eller utenfor menneskelige lover når livet blir trua. Det skjer faktisk daglig i Norge, også i vår tid når kirka åpner dørene og lar mennesker på flukt få leve i kirkeasyl. Det er et eksempel på sivil ulydighet som det er stor aksept for, til tross for at det bryter med demokratisk vedtatte lover og regler.

Forklefeministen, Ellen Hageman,  til Min tro l¿rdag 07. mars 2015.
FOTO: JOAKIM S. ENGER

---
Bildet er kun til bruk i VRT LAND, papir og nett.
Bildet kan lagres i VLs bildearkiv.
Bildet kan ikke gis bort eller videreselges til tredjepart uten etter avtale.
Bildet skal alltid krediteres med FOTO: JOAKIM S. ENGER, uansett bruk.
Manglende byline, helt eller delvis, vil f¿re til ekstragebyr.
--- *** Local Caption *** Bildet er kun til bruk i VRT LAND, papir og nett.
Bildet kan lagres i VLs bildearkiv.
Bildet kan ikke gis bort eller videreselges til tredjepart uten etter avtale.
Bildet skal alltid krediteres med FOTO: JOAKIM S. ENGER, uansett bruk.
Manglende byline, helt eller delvis, vil f¿re til ekstragebyr.

Klimakrisa truer livet

Den økologiske krisa vi befinner oss i truer også livet. Menneskers liv, og da særlig i fattige, gjeldstyngede og folkerike land med langt mindre mulighet til å beskytte seg mot klimakrisa enn hva vi nordmenn har. Men også andre arters eksistensgrunnlag står i fare for å forsvinne. Og verken norske politikere, eller rettsvesenet for den saks skyld, evner å gjøre det som skal til for å verne framtidig liv.

Det som isteden viser seg, gang etter gang, det er at norsk lov beskytter økonomiske interesser på bekostning av livsgrunnlaget vårt. Det så vi når norske miljøvernorganisasjoner tapte klimasøksmålet mot den norske stat samtidig som vi ender opp med stadig nye oljelisenser på norsk sokkel. Det å holde det økonomiske systemet i gang har i praksis et helt annet juridisk vern enn å sikre livet i framtida. Og det mener jeg altså at jeg både som borger og som troende og ordinert prest har plikt til å protestere mot.

Det som viser seg, gang etter gang, er at norsk lov beskytter økonomiske interesser på bekostning av livsgrunnlaget vårt

Kan ikke tjene to herrer

Jeg er klar over at det er paragrafer og ikke Bibelvers som gjelder her inne, og jeg skal ikke trette retten med Bibelsitater. Men ifølge Matteusevangeliet sa Jesus at vi ikke kan tjene to herrer, både Gud og Mammon. Og Mammon betyr altså penger, rikdom og grådighet, og oversatt til vår kontekst alle de kreftene som holder vekstøkonomien i gang. Og det er denne oljesmurte vekstøkonomien som er hovedårsaken til den økologiske krisa vi står i.

Det å tro at vi kan ha en evig økonomisk vekst på en planet med begrensede ressurser, det er ikke bare naivt. Det er farlig. Å fortsette å lete etter olje for å holde et økonomisk system i gang er tillatt etter norsk lov. Men det er ikke etisk forsvarlig. Mammon og vekstøkonomien er ikke på parti med livet og framtida, og som teolog er jeg sikker på at Jesus vil at vi skal la olja ligge.

For dersom Gud har skapt verden, må jeg ikke da gjøre det jeg kan for å protestere mot et system som ødelegger den? Hvis Gud elsker skaperverket, er det ikke nettopp vårt ansvar som mennesker å vise denne kjærligheten i praksis? Hvis Gud elsker mennesker – alle mennesker, ikke bare nordmenn – er det ikke da et minimalt offer å lenke sin egen kropp fast i en oljetankbil på Sjursøya og ikke etterkomme verdslige myndigheters pålegg?

Jo. Det tror jeg. Og derfor står jeg her i dag.

Vårt Land anbefaler

1

1

Mer fra: Verdidebatt