Åpen Folkekirkes programkomite foreslår å utrede hvorvidt biskoper i Den norske kirke skal sitte på åremål. Det er mange gode grunner til å foreta en slik utredning, både av de teologiske og juridiske sidene ved saken.
Praksis i andre kirker
Professor Stephanie Dietrich (Vid) kommer med et teologisk poeng som kan trenge en korrigering. Hun påstår at åremålsordningen «særlig vil være problematisk for Den anglikanske kirke» i det kirkelige Porvoo-felleskapet mellom de anglikanske kirkene på de britiske øyer, samt de episkopale kirkene i Portugal og Spania og de lutherske folkekirkene i Norden og Baltikum.
Nå er det en medlemskirke til i dette Porvoo-felleskapet: Den lutherske kirken i Storbritannia (The Lutheran Church in Great Britain/LCiGB) som ble medlemskirke i 2014. LCiGB innførte bispeordningen i 2000, da med åremål som en fastsatt regel. Jeg er nå den fjerde biskopen i denne kirken.
Det avgjørende teologiske poenget
For den anglikanske kirke er kirkefellesskapet avhengig av at nye biskoper vigsles innenfor den apostoliske suksesjons ramme, og at bare vigslede biskoper kan ordinere prester og diakoner. Det er det avgjørende teologiske poenget. En biskop som slutter enten ved nådd aldersgrense eller etter åremål, fortsetter å være biskop livet ut. En blir ikke «avvigslet» når en trer ut av den konkrete stillingen som biskop.
Dietrich er bekymret for at det etter hvert vil bli vanskelig å ha veldig mange biskoper «svirrende rundt». Det er blant de spørsmålene som må gjennomtenkes
Det kanskje viktigste uttrykket for dette er at en fortsatt har myndighet til å ordinere/delta ved ordinasjoner selv om en ikke lenger innehar en fast stilling som biskop.
Emerituser som «svirrer rundt»
Dietrich er bekymret for at det etter hvert vil bli vanskelig å ha veldig mange biskoper «svirrende rundt». Det er blant de spørsmålene som må gjennomtenkes. Også lønns- og tjenestebetingelser hører med i en slik utredning. I Den engelske kirke er det for eksempel praksis at en biskop som går av, ikke blir boende i samme bispedømme hvor vedkommende har vært biskop. For egen del har jeg etter at jeg gikk av som biskop i Sør-Hålogaland i 2016 vært vikar i en menighet i Borg et år i tillegg til en rekke vikartjenester av kortere art. Jeg har gledet meg over å få være prest igjen i annet bispedømme.
Jeg tror det er fullt mulig å finne gode ordninger for hvordan «åremålsavgåtte» biskoper kan bli en viktig ressurs for Den norske kirke. Jeg ser fram til denne utredningen.