La oss heller snakke om diagnoser
ARBEIDSLINJA: Likhetstegnet mellom diagnoser og funksjon gjør at trygdereglene rammer de menneskene de er lagd for å hjelpe.
TYGD OG ARBEID: Man kan fungere godt i et langt arbeidsliv med en psykiatrisk diagnose. Du trenger ikke lete lenge blant saksbehandlere i NAV før du finner noen som kan fortelle hvordan systemet sykeliggjør brukere som egentlig har sammensatte sosiale problemer, skriver Tonje Fyhn.
Gorm Kallestad
Rina Mariann Hansen, Oslos byråd for arbeid, integrering og sosiale tjenester, kritiserer arbeidslinjen for å være utdatert og bidra til holde folk i fattigdom. Arbeidslinja er prinsippet om at det skal lønne seg å jobbe fremfor å motta trygd, og har blitt brukt for å holde trygdenivået på sosiale ytelser nede.
De som står utenfor arbeidslivet over tid kan få to typer langvarige ytelser som skal kompensere for manglende arbeidsinntekt. Har man en helsemessig begrensning, kan man motta helseytelser. Har man ikke slike begrensninger, kan man få sosialytelser. Helseytelsene gir større utbetalinger enn sosialytelse. Dette skillet er logisk nok – man skal ikke straffes økonomisk for å ha helseproblemer, og de som ikke har helseproblemer skal motiveres ut i arbeidslivet hvor man får en bedre inntekt.
Men en utilsiktet slagside ved dette skillet er at inngangsporten til den beste økonomiske sikringen er å være definert som syk. Dette harde skillet i trygdesystemet gjenspeiler ikke noe klart skille der ute hvor livet leves. Og her kommer vi til kjernen i problemet i norsk trygdepolitikk: At man antar et likhetstegn mellom diagnose og funksjon. Det stemmer ikke.
Bestill abonnement her
KJØP
