Hvem vet best om skole – foreldrene eller kommunen?
FRISKOLER: Når Vårt Land og statsråden bruker begrepet «parallellsamfunn» er det en form for stempling av friskoler.
MANGFOLD: Skolen må kunne formidle respekt og forståelse for andre selv om ikke alle er representert i klasserommet til enhver tid, skriver Jan Erik Sundby i Kristne Friskolers Forbund.
Gorm Kallestad
Vårt Land (VL) fulgte opp et intervju med kunnskapsminister Tonje Brenna (Ap) på lederplass fredag 9. desember, og istemte Brennas oppfatning om at det er kommunen som vet best om en ny friskole vil gi problemer i lokalsamfunnet. Et nytt lovforslag bryter med en politisk enighet om å ta hensyn til kommunenes syn kun når det er saklig begrunnet. Denne mekanismen bremser allerede friskoleetableringer betydelig. Kristne Friskolers Forbund (KFF) synes lite om at et kommunalt «vet best» skal hindre foreldre og elever fra å kunne velge andre skoler slik menneskerettsloven gir grunnlag for. At VL såpass ukritisk støtter kommunal kontroll, er skuffende.
Endret skjønnsutøvelse
Sittende regjering har allerede endret skjønnsutøvelsen ved å legge større vekt på kommunenes uttalelser. Myndighetene svarer nå i avslagsbrev til søkere med følgende: «… som redegjort for over har Utdanningsdirektoratet i denne saken lagt noe mer vekt på lokale folkevalgtes vurderinger av hvilken virkning en godkjenning vil ha for den lokale skoleplanleggingen, ...»
Bestill abonnement her
KJØP
