Brenna må bygge tillit

Dette er en leder. Lederen gir uttrykk for Vårt Lands syn. Sjefredaktør og politisk redaktør har ansvar for innholdet.

Kunnskapsminister Tonje Brenna (Ap) sendte onsdag ut en høring om endringer i privatskoleloven. Nå skal kommunene få mer å si ved søknad om etablering av ny skole. I tillegg utredes ytterlige forslag til lovendringer for å regulere skoler som allerede er i drift.

[ Strammer inn rundt private livssynsskoler ]

Fra fri til privat

Allerede i sine første måneder som statsråd, endret Brenna navnet på loven fra friskolelov til privatskolelov. Det kan ligge mange slags vurderinger bak dette navneskiftet. En av dem kan være at ordet «privatskole» klinger dårligere i norske ører enn «friskole». Når det første brukes, kan tankene gå til internatskoler for det økonomisk privilegerte sjiktet i samfunnet. Når det andre brukes, tenker vi mer på skoler der andre pedagogikker enn den offentlige skolens råder.

Ordet «fri» har mer positive konnotasjoner enn ordet «privat». Kanskje håper Brenna at konnotasjonene skal smitte av på skolene loven skal gjelde.

Det er kommunene som vet best om opprettelsen av en ny skole vil føre til problemer i lokalsamfunnet

—  Vårt Land

Kommunene vet best

Det som imidlertid er mindre problematisk i lovutkastet, er at kommunenes stemme nå skal tillegges vesentlig vekt når nye skoler søker godkjenning i Utdanningsdirektoratet. For det er kommunene som vet best om opprettelsen av en ny skole vil føre til problemer i lokalsamfunnet.

Et hederlig argument mot friskoler, er at man frykter parallellsamfunn og høye murer mellom barn som bor på samme sted. Da blir ungdommene ikke rustet til å leve sammen etter endt utdannelse. Dette gjelder enten skolen er kristen, muslimsk eller basert på alternativ pedagogikk. I noen samfunn er dette reelle scenarier, og skadelig for barnas oppvekstvilkår. I andre kommuner er det irrelevant. Et annet vektig argument er at systemet for finansiering tapper det offentlige tilbudet dersom elever flytter fra kommunens skole til en privateid skole.

Brenna ønsker at alle skal kunne finne seg til rette i den offentlige skolen. Da trenger hun å bygge tillit mellom det offentlige og foreldre som er skeptiske til en del utviklingstrekk de mener å se i samfunnet generelt og den offentlige skolen spesielt. Mange religiøse foreldre ønsker at barna skal få en utdannelse som støtter deres livssyn, og er skeptiske til trendene i for eksempel kjønns- og seksualitetsundervisningen.

Dersom Brennas mål først og fremst er at alle skal føle seg trygge og hjemme i offentlig skole, har hun en jobb å gjøre i å kommunisere bedre med grupper som ofte føler seg marginalisert i storsamfunnet. Det er viktigere enn innstramminger i loven.