Fotball-VM i Qatar har vært velorganisert, digitalisert, effektivt, og med folk fra hele verden – særlig fra Afrika og Asia, som ikke før har hatt mulighet til å reise til Amerika eller Europa for VM, på grunn av visumregler og økonomi.
Jeg møtte for eksempel brasilianske fans, mange av hadde stemt for Bolsonaro, som fortalte at de stortrivdes i Doha, og mente det var det beste VM-sluttspillet de hadde besøkt. De savnet øl, men fortalte at de respekterte den lokale kulturen, og danset samba, helt edru, utenfor 974-stadionet i Doha.
Det har også vært mange lokale qatarske kvinner på tribunene, med gryende fotballinteresse, som har heiet på forskjellige landslag. Kvinner har gitt uttrykk for at de har følt seg trygge på tribunene, uten å bli trakassert eller antastet av halvfulle tilskuere.
Her bilde av qatarske kvinner i kampen mellom Brasil og Sør-Korea:
Denne arabiske kvinnen viste frem det palestinske kapteinsbindet, som har gått sin seiersgang i Qatar: «Jeg vil vise min sympati med Palestina, og tror på at Gud har skapt to kjønn», forklarte hun.
At Nord-Europas debatt om VM i Gulfen er et ekkokammer, viser seg i seertallene, som slår rekorder i andre deler av verden, i Japan, Sør-Korea, Spania, USA og Sør-Amerika. Denne TV2-artikkelen dokumenterer rekordtallene godt.
[ Menighet viste omstridt VM-finale på storskjerm ]
Vestens innvandringspolitikk
Fokus på rettighetene til arbeidere i Gulfen er riktig, som sønn av en innvandrer som fikk fulle rettigheter som nordmann, er jeg bevisst på dette privilegiet. Men vi må ikke være perspektivløse og glemme at mange nordeuropeiske land innførte innvandringsstopp på 70-tallet.
Mange i Doha fortalte meg at de ikke finner seg i å bli intellektuelt kolonisert
Vi er tilfreds med tverrpolitisk enighet om en streng innvandringspolitikk. Våre land er livredde for at Tyrkia skal åpne slusene for innvandrere inn til Europa. I forrige tiår døde mange innvandrere i Middelhavet på vei til Nord-Europa, og mange barn druknet.
Fornøyde arbeidere
Uten språklige barrierer snakket jeg med mange arbeidere, taxisjåfører, servitører, butikkansatte, vakter og de som viste vei for VM-turistene. Fellesnevneren var at de var fornøyde. Det var ikke noe de sa fordi de var redde for å si noe annet, men en tilfredshet som de begrunnet rasjonelt.
Dette harmonerer med det NTNU-professor Jo Jakobsen har sagt til Dagbladet, om at «Gulfstatene på denne måten bidrar til å forbedre levevilkårene til millioner av migrantarbeidere, og flere hundre millioner mennesker om man regner med familiene deres».
En arbeider fra Sri Lanka fortalte meg at han måtte forlate landet sitt på grunn av den enorme økonomiske krisen i landet. Han var utrolig takknemlig for at han kunne brødfø familien sin i hjemlandet med den qatarske inntekten. Om han hadde det perfekt? Nei. Men han hadde det mye bedre.
Jeg møtte også to punjabier fra indiske jordbruksstaten Punjab i Al Bidda Fan Festival Park, som fortalte at jordbruk i hjemlandet ga altfor lite inntjening: «Barna våre må gå på ordentlige skoler», var mantraet deres, og de uttrykte takknemlighet for situasjonen og mulighetene i Qatar.
Jeg intervjuet også en transkvinne fra Filippinene som åpent serverte på restauranten Nando’s. Vedkommende syns det var litt vel mye jobb under VM, men understreket at det ikke har vært mobbing eller trakassering i Qatar på grunn av kjønnsuttrykk – «så lenge jeg ikke lager parader i gatene».
På vei til stadion 974 møtte jeg en qatarer som stolt fortalte at han jobber i Qatalum, da han hørte at jeg var norsk. Qatalum er en aluminiumsfabrikk som er halvt eid av Hydro. Han forstod ikke hvorfor det skulle være så høy temperatur på debatten om VM i land som allerede har utstrakt handel med Qatar.
Det som samler arabere
Ellers er VM blitt et bevis på at panarabismen lever. Det palestinske flagget er det som knytter arabere og muslimer sammen, og det var å se overalt. Arabere, spesielt fra Gulfen, samlet seg også rundt Gulfens familieverdier og sosialkonservatisme.
Jeg har kalt den nordeuropeiske debatten om Midtøstens verdier et «venstreliberalt, ideologisk korstog», som egentlig er posering for et hjemlig venstreliberalt publikum. Som jeg spådde, har dette for det meste ført til mer samling innad blant araberne.
Mange i Doha fortalte meg at de ikke finner seg i å bli intellektuelt kolonisert. Det er utvilsomt mye som må gjøres på menneskerettighets-området i Midtøsten. Men den arrogante korstog-aktige tilnærmingen har ødelagt påvirkningsmuligheten for mange år fremover.
Teksten ble først publisert på Twitter. Rana opplyser at han dro til VM for egen regning, og at han ikke har mottatt noe fra arrangørene eller noen tilknyttet aktør.