For meg er julen en tid for takknemlighet og samhold. Det er når julen ringes inn, og jeg sitter rundt en fulldekket bord omringet av en familie jeg er glad i, at jeg kjenner på hvor heldig jeg er. Denne adventstiden har jeg imidlertid kjent på en gryende uro. Nå er det nemlig mange som hverken har råd til julegaver eller julemat. Tusenvis av nordmenn går disse dager en tøff jul i møte.
Fattigdomskrise
Vi ser en fattigdomskrise utspille seg i landet vårt. Mer enn 200.000 husstander oppgir nå at de må stille seg i matkø eller droppe måltider for å få hverdagen til å gå rundt. I Moss og Trondheim er det tre og en halv ganger så mange nordmenn som nå står i matkø hos Frelsesarmeen. 1 av 4 nordmenn sier de må be familie og venner om penger for å klare seg. Det er en dobling sammenlignet med pandemiåret 2020. På Debatten (15.11) fikk disse tallene et ansikt, da tre modige kvinner gråtkvalt fortalte om sine møter med fattigdom og nød. Fredrik Solvang var neppe den eneste som måtte felle en tåre av å høre på elendigheten som utspiller seg blant det norske folk.
Spesielt bekymringsverdig er det at om lag 115.000 vokser opp i fattigdom i Norge i dag. Det gjør at de ikke får muligheten til å delta på fritidsaktiviteter, dra på ferie med familien, eller gå på kino med vennene sine. De blir dermed stående utenfor fellesskapet. Det er til å få vondt i magen av.
Velferdsstaten kan ikke bare være et sikkerhetsnett man kan falle tilbake i. Den må også være en trampoline folk kan satse fra
Krafttak mot fattigdom
Nå trenger vi trenger et krafttak for å bøte på den økende fattigdommen. Det må blant annet innebære å øke og skattlegge barnetrygden. Slik kan vi gi familier med lav inntekt langt mer for de samme pengene. Samtidig må vi øke den økonomiske sosialhjelpen slik at det er et reelt sikkerhetsnett for folk som sliter.
Men velferdsstaten kan ikke bare være et sikkerhetsnett man kan falle tilbake i. Den må også være en trampoline folk kan satse fra. Derfor må vi sørge for å forenkle regelverket til NAV. Vanskeligstilte mennesker kan ikke fortsette å møte en lukket dør i møte med utenforskap og fattigdom. I tillegg må vanlige folk få sitte igjen med mer av sine egne penger. Nå kjenner mange økende matvare- og strømpriser og høyere renter på kroppen. Da må vi øke studiestøtten og senke skattene for de med middels og lave inntekter. Det vil bøte på den økonomiske situasjonen som mange mennesker nå står i.
Samfunnet er som et fotballag. Det er aldri bedre enn sin dårligste spiller. Det hjelper fint lite at vi er et verdens rikeste og mest velstående land, når folk fryser i sine egne hjem eller legger seg sultne om kvelden. Det kan vi rett og slett ikke akseptere. Nå må velferdsstaten stille opp for de som trenger det. Det er mitt ønske for julen.
[ Kommune bruker kraftpenger på å hjelpe lavinntektsfamilier ]