Verdidebatt

Et tydelig ja til trofaste samliv

SAMLIV: I stedet for å fokusere på homoflagg, Pride og skeive teorier, kan vi anerkjenne at homofile som er disipler av Jesus og som tar ansvar for at det vokser fram en trofasthetskultur, ikke er tegnkandidater på en hedensk livsførsel, men på et kristent liv.

Njål Skrunes hevder i Vårt Land VL 8. desember at det er «individualistiske» og «kortsynte» konsekvensetiske vurderinger som ligger til grunn for at stadig flere ser verdien av livslang trofasthet for likekjønnede innenfor rammen av kristne menigheter.

Jeg kan ikke se at dette er en dekkende kritikk av mine posisjoner i boken Det trofaste samlivet (Verbum 20221). Her drøftes nemlig både barneperspektivet, sammenhengen mellom seksualitet, biologi og ekteskap, skapelsestekstene og seksualitetens tydelige forankring og rammer, alt med en tilnærming som er lett gjenkjennelig konservativ samlivsetikk, trolig også for Skrunes.

Jeg framholder ikke bare det heterofile ekteskapets særstilling. De bibelske kjønnsmetaforene opprettholdes og foreldreskap og forplantning sees i relasjon til ekteskapet. Bibelen holdes høyt og siteres ofte. Tosomheten og trofastheten løftes fram som rammer for samlivet. Jeg målbærer ikke en radikal kjønnsideologi og oppløser ingen tradisjonelle normer.

Terje Hegertun

Både naturlig og nødvendig

At jeg også formidler erfaringer og livshistorier det er viktig å lytte til, er både naturlig og nødvendig. En god integrering av homofile i kirkene handler om å vise respekt for enkeltindividers grunnleggende integritet og verdighet. Jeg er nok både overrasket og skuffet over at de teologer som har deltatt i dette ordskiftet, ikke problematiserer tydeligere de skyggesidene som tidligere tiders holdninger til homofili har bidratt til å skape: fortielsene og fornektelsene, selvforakten, det skjulte livet, skammen og tap av tro. Og for noen: en kamp for å orke å leve videre. Alt dette er det i dag grunn til å ta tydelige oppgjør med og be om tilgivelse for.

Det gjelder naturligvis også den uverdige behandlingen som homofile utsettes for i andre deler av verden.

Jeg er nok både overrasket og skuffet over at de teologer som har deltatt i dette ordskiftet, ikke problematiserer tydeligere de skyggesidene som tidligere tiders holdninger til homofili har bidratt til å skape

En etisk profil

I min samlivetiske veiledning beskriver jeg en etisk profil som er rotfestet i bibelmaterialet. Det er en dydsetikk av normer, holdninger og verdier som fremmer god moralsk praksis. De er fyrtårn og ledestjerner som det er mulig å manøvrere livet i lys av. De framstår som en verdibørs som utvikler dømmekraften og gir oss verktøy til å skjelne mellom de samlivsformer kirkene aktivt kan støtte, og de som det må reises et moralsk vern mot. Og de tilhører alle den teologiske fortellingen om seksualitet og samliv som klassisk tro alltid har ønsket å formidle.

Jeg målbærer ikke en radikal kjønnsideologi og oppløser ingen tradisjonelle normer

Jeg tror at dersom det kan sannsynliggjøres at den ansvarsbevisste kjærligheten, den respektfulle gjensidigheten og det forpliktende samholdet er verdier som både står på livets side og er i tråd med det bibelske ideunivers, vil det fremme gode liv som er forankret i den bibelske veiledningen. Vi har et samfunnsansvar i å fremme dette i en tid der mange rammes av smertelige samlivsbrudd.

Det ligger en moralsk logikk i at også nye samlivsformer og familiemønstre må vurderes ut fra de samme etiske normene som gjelder for parfellesskap. Det stimulerer både heterofile og homofile til å opptre som ansvarlige moralske subjekter i eget liv. I utvidet forstand handler det om vår forståelse av evangeliet: Jesus budskap om betingelsesløs tilgivelse innebærer på samme tid et kall til en etisk livsførsel, både for heterofile og homofile.

Dømmekraften

Konsekvensen av dette er at vi utvikler en dømmekraft som stiller seg kritisk til det som framstår som utprøvende, uansvarlig og krenkende, og som står opp for de verdier som avler gode samlivsfrukter. Slik er det en sammenheng mellom dydsetikken og konsekvensetikken.

Et viktig teologisk perspektiv er nettopp Bibelens tale om Åndens frukter (Gal 5,22–23). Paulus skriver at Ånden fremmer dyder som kjærlighet, overbærenhet, trofasthet, ydmykhet og selvbeherskelse. Det er ikke så vanskelig å se at flere av disse fruktene samsvarer med viktige samlivsetiske verdier som alle vil ha gode konsekvensetiske kjennetegn.

I utvidet forstand handler det om vår forståelse av evangeliet: Jesus budskap om betingelsesløs tilgivelse innebærer på samme tid et kall til en etisk livsførsel, både for heterofile og homofile

Rekkevidde og horisont

Når homofilt samliv i dag drøftes i nye kirkelige sammenhenger, handler det om at det er noen nye perspektiv i teksttolkningen som vinner plass. Blant annet reiser vi spørsmål om rekkevidden for de aktuelle tekstene og hva det er som er innenfor tekstenes horisont. Dette skjer uten at det svekker Bibelen som øverste rettesnor og autoritet.

Men det dreier seg også om at felles for de mennesker som har kjempet med dette, er at de befinner seg langt unna det bildet som tegnes i Sodoma-tekstene og i Romerbrevet. Dette ønsker nå pastorer og kirker å ta konsekvensene av, samtidig som de vil gjenvinne frimodigheten til å forkynne en bærekraftig samlivetikk.

I årene framover blir det viktig å framsnakke både kjærligheten, trofastheten og dømmekraften mot det bakteppet av eksperimentering og usikkerhet som rår rundt samlivsformer og kjønnsidentitet

En trofasthetskultur

I stedet for å fokusere på homoflagg, Pride og skeive teorier, kan vi anerkjenne at homofile som er disipler av Jesus og som tar ansvar for at det vokser fram en trofasthetskultur, ikke er tegnkandidater på en hedensk livsførsel, men på et kristent liv. Et viktig kjennetegn for den som tror, er at livet i Den hellige ånd ikke drives av seksuelle instinkter. Kroppene våre er Kristi lemmer og Åndens tempel, ikke objekter for andres begjær.

I årene framover blir det viktig å framsnakke både kjærligheten, trofastheten og dømmekraften mot det bakteppet av eksperimentering og usikkerhet som rår rundt samlivsformer og kjønnsidentitet. Kjærligheten holder oss fast i et ansvar og får oss til å våge det usannsynlige: å love hverandre varig troskap.

Trygghetsfaktoren nummer én er at du er der når nødens time kommer. Jeg vil tro at dette er et godt budskap for en tid som denne, for både heterofile og homofile. I framtiden må vi utvikle en samlivsetikk som er i tråd med visdommen som sier at det er på fruktene at god teologi skal kjennes. I et slikt bilde er de konsekvensetiske vurderingene verken «individualistiske» eller «kortsiktige».

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Mer fra: Verdidebatt