Verdidebatt

Norske jøder er ikke ansvarlig for staten Israels politikk

MIDTØSTEN: For min del er den stadige understreking av staten Israels legitimitet og rett til sikkerhet en direkte kritikk av dem som ikke anerkjenner staten. Men staten Israel må finne seg i å bli bedømt slik andre stater blir bedømt som tar seg til rette for å fremme egne interesser på bekostning av andre.

Jan Benjamin Rødner fastholder i sitt innlegg 17. november sammenhengen mellom holdninger til jøder og jødedom og vurderinger av staten Israels politikk. Han hevder derfor at min og andres kritikk av staten Israels politikk «fremmer sterke fordommer mot israelske jøder» som derfor «nødvendigvis får følger også for norske jøder».

Jeg har i mange år hørt forsøkene politiske engasjerte mennesker i «Med Israel for fred» der Rødner er nestleder forsøke å forstå og forklare staten Israels politikk i norsk offentlighet. Men jeg har ikke oppfattet at denne organisasjonen har mandat til å representere verken norske jøder eller israelske jøder i politiske vurderinger av staten Israels politikk. At organisasjonens argumentasjon ikke har overbevist meg og andre, skyldes ikke «fordommer mot jøder» som Rødner forsøker å hevde, men ulik oppfatning av den politiske situasjonen i det både jøder, muslimer og kristne vil kalle Det hellige land.

Oslo  20160219.
Atle Sommerfeldt er biskop i Borg bispedømme med bispesete i Fredrikstad.
Foto: Håkon Mosvold Larsen / NTB

For meg er den jødiske tradisjonen ethos knyttet til alle menneskers likeverd uavhengig av klasse, religion og etnisitet. Det har ført til en sterk understreking av rettferdig fordeling og kritikk av alle former for maktovergrep fra økonomiske, militære og politiske makthavere. I det hele er den jødiske etikken en helt vesentlig bidragsyter til de universelle menneskerettighetene og folkeretten.

Jeg har heller aldri forstått statens Israels politikk overfor palestinere som spesielt jødisk

GTs visjon om et rettferdig samfunn

Store deler av den kristne kirkes fornyede samfunnsengasjement for rettferdighet og fred de seneste 50 årene har hatt en viktig kilde i den hebraiske bibelen, der visjonen om et rettferdig samfunn er mer utfoldet enn i Det nye testamentet. Det kan godt tenkes at kritikk av de arabiske nabostatenes manglende anerkjennelse av opprettelsen av staten Israel, militære aggresjon mot staten og for noen av dem fortsatte avvising av statens folkerettslige forankring, kan sies tydeligere. For min del, og jeg tror jeg er representativ for Den norske kirke, er den stadige understreking av staten Israels legitimitet og rett til sikkerhet en direkte kritikk av dem som ikke anerkjenner staten.

En anerkjennelse av en stats legitimitet betyr imidlertid ikke at denne staten kan holde mindreårige i fengsel uten rettergang, legitimere at egne innbyggere tar seg til rette på andres eiendom og de facto annektere stadig større landområder fra en annen nasjon, og diskriminere mellom borgere basert på etnisitet. Er staten Israel de eneste som driver med slikt? Slett ikke, og det som er igjen av palestinske myndigheter har en lang liste med overgrep og brudd på demokrati, rettstat og krigens folkerett. Men staten Israel må finne seg i å bli bedømt slik andre stater blir bedømt som tar seg til rette for å fremme egne interesser på bekostning av andre.

For min del, og jeg tror jeg er representativ for Den norske kirke, er den stadige understreking av staten Israels legitimitet og rett til sikkerhet en direkte kritikk av dem som ikke anerkjenner staten

Vi må gå inn i anti-judaistiske elementer i vår kristne tradisjon

Staten Israel er slik jeg ser det ingen apartheidstat, men det gjør inntrykk når de som har kjent apartheid på kropp og sjel gjenkjenner det de ser i Det hellige land og særlig på Vestbredden. Når kristne som lever i dette hver eneste dag forsøker å tolke situasjonen i sitt Kairos-dokument, bør «Med Israel For Fred» lytte og ikke kalle det et smedeskrift – en slik demonisering av andres narrativ er langt over grensen for anstendighet i den offentlige samtalen som Rødner sier han setter pris på.

Vi andre må gå inn i anti-judaistiske og anti-semittiske elementer i vår kristne tradisjon og vår egen kirke. Noe av kritikken mot staten Israel kan ha en form som kan knyttes til antisemittisme. Men ingen kan skjule seg bak slikt misbruk og dermed overse alvoret i statens Israels overgrep mot palestinske mennesker og den palestinske nasjonen. Da undergraves vår felles kamp mot anti-semittisme.

Mer fra: Verdidebatt