Nattverd for alle?

I et intervju i Vårt Land tar biskop emeritus Atle Sommerfelt til orde for at vi bør vurdere å gi nattverd til udøpte og til «…muslimer, jøder og buddhister som holder fast på troen sin, men som allikevel ønsker nattverd». Artikkelen reiser viktige spørsmål, men svarene som antydes går langt i å demontere den lutherske teologien om troen og sakramentene. Konsekvensen er at vi står igjen med en blodfattig teologi der både troen og dåpen mister sin betydning.

Kirken vår har uten tvil gått igjennom en nattverdsvekkelse som innebærer at vi har beveget oss, både når det gjelder praksis og forståelse av sakramentene. Det er særlig tre forhold som har bidratt til denne endringen.

Når Sommerfelt nå omtaler nattverden som «…en invitasjon til dåp», kan det skape forvirring og svekke den positive dåpsteologien nattverdvekkelsen bygger på

Bakgrunn: Økt bruk av sakramentet

Da vi tilbake på 90-tallet begynte å dele ut nattverd til barn, var begrunnelsen et styrket syn på dåpen. Hvis barna i dåpen fikk troens gave og ble Guds barn, var det ingen grunn til å hindre dem i å ta del i nattverdsmåltidet.

Vår praksis i møte med konfirmantene har også endret seg radikalt. Tidligere var opplæring og overhøring et krav før man kunne ta del i nattverden, og bare et fåtall av konfirmantene valgte å ta imot sakramentet. Nå har vi en inkluderende praksis der konfirmanter som er døpt læres opp til å delta i nattverden. Gjennom endret praksis har kirken tatt et oppgjør med en forståelse av nattverden som på uheldig vis har vært knyttet sammen med en teologi der den personlige omvendelse hadde alt fokus.

En fornyet tro på dåpen som inngangsport til nattverden, en frimodig bruk av nattverden i møte med barn og konfirmanter, og en vektlegging av nattverden som felleskapsmåltid tror jeg danner bakgrunnen for økt bruk av sakramentet.

Dåpsteologi

Når Sommerfelt nå omtaler nattverden som «…en invitasjon til dåp», kan det skape forvirring og svekke den positive dåpsteologien nattverdvekkelsen bygger på.

Hva er så bærebjelkene i et luthersk syn på nattverden? Nattverden er ikke først og fremst et sted for omvendelse; den er et fellesskapsmåltid for dem som er døpt og ønsker å tro. Gud er treenig felleskap (communio) og har et dypt ønske om fellesskap med oss. Gud er der for alle, men vi står fritt til å velge om vi vil delta. Han inviterer oss til et måltid der han i brød og vin gir oss del i Kristi kropp og hans blod. Når vi minnes hans død og oppstandelse, kommer himmelriket nær og vi får del i det evige liv. Nattverden er et festmåltid. Frelse er å ta del i dette guddommelige fellesskapet.

Bekjennelsesskriftene våre er helt tydelige på at tro har avgjørende betydning. «Vi går til alters med det rette sinn når vi tror disse ordene: «Dette gis for dere» og «det utgytes for dere til syndenes forlatelse. Disse ordene krever hjerter som tror». (Den lille katekisme). Dette understrekes også i det økumeniske dokumentet Baptism, Eucharist and Ministry: «Kirken bekjenner Kristi virkelige, levende og aktive nærvær i eukaristien. Selv om Kristi virkelige nærvær i eukaristien ikke er avhengig av enkeltmenneskers tro, er alle enige om at det er nødvendig med tro for å forstå at det er Kristi legeme og blod» (Min oversettelse.)

Selv om Sommerfelt ønsker å inkludere mennesker som ikke er døpt og ikke tror, kan en åpen invitasjon til nattverdbordet virke mot sin hensikt

Tro handler også om å slutte seg til innholdet

Når vi snakker om tro i denne sammenheng er det viktig å understreke to ting: For det første er Gud den som vekker troen i oss. Troen er en gave og ikke en prestasjon. Den sentrerer om tillit, ikke ensidig om anger og bot. For det andre er det viktig å fastholde at tro også handler om å slutte seg til innholdet i den kristne tro.

En teologi der udøpte mennesker som bekjenner seg til en annen religion blir invitert til nattverdbordet, er i en økumenisk sammenheng ikke gangbart. Vi kommer med våre takksigelser, forbønner og lovprisning i hengivelse til Gud – understreker det økumeniske dokumentet Das Herrenmahl. Også Luther legger vekt på at frukten av «…den hellige nattverd, er at du gir deg hen med hele ditt liv...».

Selv om Sommerfelt ønsker å inkludere mennesker som ikke er døpt og ikke tror, kan en åpen invitasjon til nattverdbordet virke mot sin hensikt. Når vi som kirke skal ha dialog med mennesker med en annen tro, bør vi i utgangspunktet vise respekt for deres standpunkt.

Nøkkelen til en god og inkluderende nattverdteologi er å ta utgangspunkt i at dette er et nådemiddel og et hellig måltid der vi får motta Kristi kropp og hans blod. Alle som har mottatt Guds gave i dåpen, og som har et ønske om å tro, er velkommen til nattverd.