Verdidebatt

Kanskje har Gud en finger med i spillet

NATTVERD: Hvis noen ønsker å delta i nattverdsfellesskapet, selv en som tilhører et annet religiøst samfunn, bør vi imøtegå dette i ydmykhet for at Guds veier er uransakelige.

Som prest i Den norske kirke innstifter jeg nattverdsmåltidet og sier: «Kom, for alt er ferdig. Alle er velkomne til å delta i nattverdsfellesskapet». Formelt sett er det bare døpte som har adgang til nattverdsfellesskapet, men dette praktiseres med rund hånd; vi prester jobber med å senke terskelen for å komme til nattverd.

Jeg, som er sokneprest på et lite sted langt mot nord, har snakket med mange som forteller om hvordan de tidligere vegret seg for å komme til nattverd. Noen vegrer seg fortsatt. Fortidens krav om verdighet og skikkethet sitter dypt, og mange føler seg fremdeles ikke verdige nok til å komme til nattverd. Av denne grunn opplever jeg at vi prester er ganske enstemt i at vi må ha fokus på å gjøre nattverdsfellesskapet mer tilgjengelig, ikke mindre.

Muslimen Raswan Afsar ønsker å ta del i det kristne nattverdsfellesskapet. Ikke fordi han ønsker å bli kristen, men fordi han ønsker å minnes, og komme i berøring med, Jesu kjærlighet. Han har skrevet masteroppgaven «En muslims bekjennelse av nattverd» ved TF, UiO (2020).

.

Forholdet mellom dåp og nattverd

Mandag 14. november møttes tidligere biskop Atle Sommerfeldt og professor Knut Alfsvåg (ved Vid) til debatt om hvem som kan komme til nattverd på Dagsnytt 18. Atle Sommerfeldt har tatt til orde for at den som ønsker å komme til nattverd, må få lov til det. Dette er i tråd med hvordan Jesus selv tilnærmet seg mennesker som var utstøtt og utenfor. Han vil ha en debatt om det fortsatt skal være dåpen som er inngangen til nattverd og spør: Kan ikke nattverden være en inngang til dåpen?

Alfsvåg gir en teologisk argumentasjon som dogmatisk sett er logisk, men som i virkelighetens verden fremstår som et elfenbensargument, en overintellektualisert tenkemåte som overhodet ikke fungerer i virkelighetens verden med vanlige folk

Professor Knut Alfsvåg argumenterer for at dette i virkeligheten medfører å sette strengere krav til det kristne mennesket. Guds nåde kommer i bakgrunnen når det å komme til nattverd skal betinges av at du har lyst. Alfsvåg gir en teologisk argumentasjon som dogmatisk sett er logisk, men som i virkelighetens verden fremstår som et elfenbensargument, en overintellektualisert tenkemåte som overhodet ikke fungerer i virkelighetens verden med vanlige folk.

Eller har Alfsvåg en augustinsk forståelse av lyst og vilje, og mistenker at den kan være forkludret av synd? Er det i virkeligheten dette som er uenighetens kjerne mellom Sommerfeldt og Alfsvåg, at de har ulike syn på menneskets vilje? Er det Luthers motvilje mot religiøst svermeri vi hører gjenklang av hos Alfsvåg?

Nattverdsfellesskapet som en mulig inngang til dåpen

Det er utrolig interessant når to lærde kristne mennesker begge mener de åpner opp for et mer inkluderende nattverdsfellesskap, den ene ved å si at alle som har lyst er velkomne, den andre ved å si at bare den som er døpt er velkommen! DNK har et lite problem hvis man må ha studert teologi i seks år for å forstå hvordan en professor argumenterer.

Hvis noen ønsker å delta i nattverdsfellesskapet, selv en som tilhører et annet religiøst samfunn, bør vi imøtegå dette

Jeg tror Atle Sommerfeldt er inne på noe viktig når han lanserer nattverdsfellesskapet som en mulig inngang til dåpen og ikke bare omvendt. Jada, økumenisk sett er det problematisk, men kanskje er det på høy tid at vi en gang for alvor tar et oppgjør med Augustins og Anders Nygrens skille mellom agape og eros, ‘Guds kjærlighet’ og ‘menneskets begjær’.

Løft frem Bernhard av Clairvaux, Thomas Aquinas, Søren Kierkegaard, Paul Tillich og Sarah Coackley, og vi vil kunne argumentere for at hvis et menneske føler dragning mot nattverdsbordet, så er det kanskje Gud selv som har en finger med i spillet.

Ikke undervurder dette sakramentet; det har forvandlingens kraft i seg. Hvis noen ønsker å delta i nattverdsfellesskapet, selv en som tilhører et annet religiøst samfunn, bør vi imøtegå dette i ydmykhet for at Guds veier er uransakelige. Hvem er jeg til å dømme?

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Verdidebatt