Årets klimatoppmøte, COP27, som pågår i den egyptiske badebyen Sharm el-Sheikh frem til 18. november, skal bidra til å meisle ut en plan for hvordan målene i Parisavtalen og løftene fra fjorårets møte i Glasgow skal gjennomføres. Målet med årets møte er ikke en ny avtale eller nye, store beslutninger, men vi kan håpe på fremskritt på enkelte områder. Det er særlig tre viktige temaer det forhandles om.
Klimafinansiering
Rike land forpliktet seg i 2009 til å bidra med 100 milliarder dollar årlig til finansiering av klimaomstilling i det globale sør. Når alle pengestrømmer regnes med, kommer vi opp i 83 milliarder dollar. Men da telles også private penger, lån og investeringer.
Landene i sør mener ikke alt dette kan telles med, og at det kun er statlige overføringer som bør regnes som klimafinansiering. De ønsker seg også et eget fond som styrer bruken av pengene, mens giverlandene ønsker bedre kontroll selv. De fattige landene vil også ha et eget, konkret mål for penger til klimatilpasning, helst halvparten av klimafinansieringen. Rike land vil på sin side stimulere privat kapital. For investorer er det mer interessant å investere i fornybarprosjekter og utslippskutt enn i tilpasning, der de konkrete resultatene er vanskeligere å telle, og det ikke skapes inntekter.
På grunn av den globale energikrisen og prisveksten vil det være avgjørende for det globale nord at de klarer å stimulere private penger for å nå målet om 100 milliarder dollar.
Målet med årets møte er ikke en ny avtale eller nye, store beslutninger, men vi kan håpe på fremskritt på enkelte områder
Tap og skade
Flommen i Pakistan i sommer rammet 33 millioner mennesker, halvparten barn. Ifølge landets egne beregninger vil gjenoppbyggingen koste minst 30 milliarder dollar, eller 10 prosent av landets brutto nasjonalprodukt.
Denne katastrofen har preget årets klimatoppmøte og gått rett inn i debatten om hvorvidt rike land skal betale for de ødeleggelsene som klimaendringene forårsaker. Lenge var det uvisst om temaet i det hele tatt ville komme på den offisielle agendaen i Sharm el-Sheikh. Når det på møtets første dag ble klart at finansiering for tap og skade står på årets agenda, er det en seier for sivilsamfunnet og for de afrikanske landene som har koordinert sin innsats inn mot COP27 som i år er på deres eget kontinent.
Enkelte rike land, som Danmark og Skottland, har foreslått å bevilge penger til å dekke tap og skade som følge av klimaendringer. Tyskland har tatt initiativ til et Global Shield against climate risk, men uten å legge friske penger på bordet. USA, på sin side, er redd for at en mekanisme der rike land betaler for klimaskade i fattige land, vil åpne for store erstatningssaker i eget rettssystem. Når de likevel godtok å sette punktet på dagsorden, er det fordi det ikke skal snakkes om skyld eller hvem som skal betale. Viktige uløste spørsmål er hvem som kvalifiserer til å motta kompensasjon og hva man skal kompensere for.
Tilliten mellom landene i internasjonal politikk er på et bunnivå. Det globale sør følte seg latt i stikken under pandemien av Europa og USA, som ikke ville dele vaksiner. Mange land utenfor Europa oppfatter også krigen i Ukraina som en sak mellom Vesten og Russland, der de må være med å bære kostnadene med høyere priser på mat, energi og drivstoff. I tillegg mener de at Vesten har løpt fra løfter om klimafinans. Dette påvirker stemningen i forhandlingene. Kommer det betydelige løfter og konkrete forslag knyttet til tap og skade, vil det kunne bidra til å øke tilliten mellom landene i sør og i nord.
Tilliten mellom landene i internasjonal politikk er på et bunnivå
Nasjonale utslippsforpliktelser
Til fjorårets klimatoppmøte i Glasgow skulle alle land levere oppdaterte og mer ambisiøse nasjonale planer i tråd med Parisavtalen. Et flertall av planene var så lite endret eller såpass vage at møtet bestemte at landene skulle gjøre et nytt forsøk i 2022. Så langt har 28 land levert nye planer siden møtet i Glasgow. FNs egen analyse viser at dersom planene som nå ligger på bordet gjennomføres, vil temperaturen stige med mellom 2,1 og 2,9 grader.
I Sharm el-Sheikh skal planene gjennomgås. Formålet er å øke ambisjonsnivået uten å rette søkelyset på enkeltland. Vi kan vente oss anbefalinger fra klimatoppmøtet, men ingen vedtak.
På klimatoppmøtet er det to parallelle sfærer. Det formelle som skjer inne i forhandlingsrommene og som påvirker regler og krav landene møter. Og det uformelle som foregår på sidelinjen
Men, mer ambisiøse nye forpliktelser fra viktige utslippsland er av stor betydning. Blant de som allerede har levert inn er Australia, som kom med en mer ambisiøs plan etter regjeringsskiftet i juni. Kina – som står for om lag 30 prosent av verdens utslipp – har ikke oppdatert sine planer så langt i år. Kommer de med noe mer ambisiøst, kan det bli viktig for utfallet av møtet i Egypt.
Det som skjer på sidelinjene av forhandlingene er også viktig
På klimatoppmøtet er det to parallelle sfærer. Det formelle som skjer inne i forhandlingsrommene og som påvirker regler og krav landene møter. Og det uformelle som foregår på sidelinjene av forhandlingene, med diskusjoner og hendelser som påvirker forhandlingene og er med på å prege samarbeidet og tilliten mellom partene. Nye initiativer på siden av de formelle forhandlingene, slik som agendaen for en klimatilpasning vertslandet Egypt har tatt initiativ til, vil også være viktig for å beholde fremdrift i det internasjonale klimasamarbeidet.
Et annet tema som har fått mye oppmerksomhet i Egypt er forholdene for sivilsamfunnsaktører. Også statsledere har benyttet anledningen til å kritisere Egypt for brudd på menneskerettighetene og sivilsamfunnets manglende frihet. Demonstrasjoner på COP27 er strengt regulert til egne områder, en indisk klimaaktivist ble anholdt av egyptisk politi, og flere fra sivilsamfunnet har hatt problemer med å få akkreditering for å delta på COP-en. I tillegg er prisene på mat og overnatting skyhøye, så spesielt klimaaktivister fra Afrika har kritisert at de i praksis er utestengt fra sitt eget klimatoppmøte. Klimarettferdighet handler ikke bare om tillit og kompensasjon mellom land i nord og sør, men også om tilgang på forhandlingene slik at flere ulike stemmer blir hørt.